Gå til sidens hovedinnhold

Håndteringen av det som i den store sammenhengen er en lokal fillesak, har til tider nærmet seg en farse

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På lille Foldereid foregår en sak som materialiserer det mer høytflyvende sitatet av Wergeland «Se nøye skal du øyne det store i det små».

Jeg snakker om nedleggelsen/struping av finansiering av bassenget i bygda.

Les også

Stenger svømmebassengene i kommunen

Ut fra kommunens håndtering med hemmeligholdelse av sakspapirer, uttalelser som i beste fall grenser mot regelrett løgn mm., skulle en tro det var en sak som var et anliggende for den nasjonale sikkerhet. Ja, håndteringen har til tider nærmet seg en farse. Og det altså, for noe som i den store sammenheng må kunne sies å være en lokal fillesak.

Les også

Vil ha innsyn i hemmeligholdt rapport: – Vi blir mistenksomme

Henvendelser fra diverse instanser i bygda vår har skiftevis blitt kontant avvist, hensatt ubesvart på ubestemt tid eller møtt med det man må kunne kalle løgn.

For de som blir berørt av det, derimot, er det alt annet enn en fillesak. Her og i omkringliggende bygder er det flere som stadig har drukningsulykker med barn involvert friskt i minnet, og vi ser hvordan alle timene tilbragt i bassenget i barnehage, skole og på kveldstid gir barna stor sikkerhet i omgang med det våte element. Det vil aldri kunne erstattes med minimumsundervising på Kolvereid som i tillegg påfører barn allerede fra seks års alder tre timers transport til og fra bassenget.

Vi kjenner oss tilsidesatt. «Vi ere en nasjon vi med, vi små(…)» for å fortsette i samme Wergelandske ånd, her på Foldereid hvor vi lever våre liv og det uten at kommunen har spyttet særskilt mye i potten for fritidstilbud. Men et basseng har vi hatt, inntil nå. Et basseng som har vært fullt av store og små hver åpningsdag og som for alle lekmannsøyne har fortont seg fullstendig adekvat å fylle med både vann og glade unger. Men akk, ikke var det plass i herberget til en fødende Maria, og ikke skal man visst dømme et basseng på hårene og sette sin lit til sunn fornuft; det må gjemme seg lumskheter av uante dimensjoner i vårt basseng fordi det skal være behov for opprustninger i mangemillionklassen. Man skal visst passe seg vel for den sunne fornuft, noen kunne komme til å gå seg vill i fornuftig omgang med sakspapirene om disse kom ut i fri sirkulasjon. Det kreves særskilt kompetanse å tolke disse sakspapirene ifølge instruks fra Varaordfører som ble gitt til FAU Foldereid, og den kompetansen tiltros åpenbart ikke Foldereidbyggen tross både håndverkere og byggingeniører i våre krets.

Og her, omtrent her, begynner man da visst å lukte lunta, ikke sant? Og jovisst var det ikke taskenspilleri på ferde, for det nyere narrativet er nemlig at vurderingen av videre drift av bassenget skal inngå i en mer helhetlig plan vedrørende skolestrukturen i Nærøy. Og ettersom emnet videre eller ikke videre drift av grendeskolene kommer opp gang på gang, er det tydelig en vilje til endring i denne strukturen et eller annet sted. Og hvilke strategi er ikke da bedre enn å årelate tilbudet på Foldereid til det fremstår så lite attraktivt at det avgår stille ved døden helt ved egen kraft?

Dette kunne eventuelt forklare det faktum at rapporten fra ekstern vurdering på Foldereid Oppvekstsenter i uke 40/2019 (https://www.naroysund.kommune.no/tjenester/oppvekst-og-familie/skole/kommunale-skoler/foldereid-oppvekstsenter/rapport-ekstern-skolevurdering-host-2019/) lenge forble gjemt i en skuff inntil den en dag uten noen slags form for oppmerksomhet, etter gjentatte etterlysninger, ble publisert på Nærøysund kommunes hjemmeside. For det er da rart, ikke sant, at en rapport konkluderer med høy kvalitet, og så enser ikke skoleledelsen i kommunen dette en gang, intet lite hint til lokal presse om dette, eller en liten tommel opp i et eller annet slags forum?

Konklusjonen er nemlig, og jeg siterer: «Skolen har klart å utnytte styrken ved å være en liten enhet. Skolen har gjennomgående høy kvalitet på undervisningen.»

Nok om det små, nå over til det store.

Det er skrevet en bok som heter «Tillit i Norge». Harald Eia har laget TV-program om tillit i Norge (anbefales sterkt!) Det er skrevet forskningsrapporter om tillit i Norden, og jeg tillater meg å sitere litt fra Nordisk ministerråds informasjonstjeneste her;

"EU Observer noterer at den nordiske tilliten gir konkurransefordeler til de nordiske landene i en digitalisert tidsalder. Den nordiske modellen har bidratt til å gi vår region en av de sterkeste økonomiene i verden. (….)– Mange deler av verden forstår ikke at tillit er samfunnets mest verdfulle, og sårbare ressurs. De nordiske landene forstår at tillit er valuta, og at den valutaen kan gi enorm uttelling økonomisk, politisk og sosialt, sier Rachel Botsman, Australsk forsker og ekspert på delingsøkonomi ved Oxford- universitetet i England. (….)Vi stoler ganske enkelt i større grad på hverandre enn det som er vanlig i andre deler av verden."

Hvorfor tar jeg opp dette her?

Jo, fordi det finnes mange måter å underminere og dra tråder ut fra denne skjøre tillitsveven.

Du kan for eksempel skrive dette som målsetning i kommuneplanen for Nærøysund kommune for 2021-2033:«Utvikle Kolvereid og Rørvik som attraktive byer og styrke eksisterende grendesamfunn.»

Når du så ved første korsvei gjør tegn å underminere eksisterende grendesamfunn, så er ordene i kommuneplanen å regne som de rene meningsløsheter. Hvorfor skrive det og bruke ressurser på å la en slik plan om motsatt strategi velges ved første korsvei? Det underminerer valutaen tillit.

Så har da vitterlig den rene og usminkede sannhet hatt kummerlige kår i Norge altfor lenge.

Bjarne Håkon Hansen illustrerer dette utmerket, jeg siterer fra en artikkel i Dagens Medisin: «Til Dagens Næringsliv forteller den tidligere helseministeren at mye av tiden han brukte som statsråd, handlet om å formulere enkle og forståelige budskap - og få plantet saker i mediene. Denne formen for politisk mediekommunikasjon, kalt «spinning», driver alle med, ifølge Hanssen: «Alle spinner. Det gjelder bare å spinne best». (….). Han forteller videre i samme artikkel om hvordan minst 50 prosent av ressursene i Helsedepartementet på den tiden gikk med til kommunikasjonsstrategier i stedet for å gi den store helsereformen Samhandlingsreformen reelt innhold.

Hvem vet hvordan ståa hadde vært i Norge p.t. om Hansen og hans etterfølgere hadde prioritert innholdet i politikken, deriblant tilstrekkelig intensivkapasitet, over å spinne sakene i media?

Det er ikke sånn vi ønsker at det skal være, er det? At kommuneplaner og politikeruttalelser skal måtte tas med en klype salt, som mest sannsynlig spinning, strategi eller posisjonering?

Nå ha jeg via krumspring karret meg mot slutten av denne epistelen som berører høyt og lavt, men jeg sier med Landsmoderen; alt henger sammen med alt. Og så tar jeg meg ned på lokalplan igjen;

Kjøttvekta rår (treffende formulert av en sambygding), og det er jo vitterlig en fristende strategi, la fråtseriet før kommunesammenslåingen gå ut over de med færrest og svakest stemmer i kommunens periferi. Tas samme strategi i bruk i verdensssamfunnet, ligger Norge tynt an, så en får jo bare håper på det beste.

Min juleoppfordring vil være som følger: Gi politikk kredibilitet. Snakk først og fremst sant. Og ikke la kjøttvekta rå.

Og nå når julen nærmer seg, så tåler vi litt ytterligere høystemthet, gjør vi ikke?

Jeg ikke vil for fremmed Vaar
min norske Vinter bytte,
og fremmed Slot ei nær forslaar
imod min Faders Hytte.
Han siger, han er der saa fri.
Det ei saa nøje fatte Vi;
men noget Godt er vist deri,
som værd er at beskytte.

Kommentarer til denne saken