Denne helga suser eller siger hundrevis av kondom- eller overtrekksdresser, med mer eller mindre veltrente kropper inni, over grensa fra Sandvika til Gäddede. Mine langrennsklær blir hengende i skapet i år på grunn av andre gjøremål, men til å være bare middels sporty, så er jeg eier av store mengder sporty bekledning.

Jeg er på ingen måte merke-tro i den forstand at jeg bare kjøper klær fra én produsent. Nei, i klesskapene våre finnes det både Craft, Adidas, Nike, Swix, Norrøna, Bergans, Norheim, Ulvang, Kari Traa og Bjørn Dæhlie. Og det var da jeg dro på meg Dæhlie-hanskene sist jeg skulle ut på skitur at jeg begynte å tenke over om dette egentlig er et navn jeg vil promotere.

Bjørn Dæhlie stupte over mållinjen som vinner mange ganger, til jubel fra hele nasjonen. Nå har jeg inntrykk av at han stuper på popularitetsbarometeret på grunn av hans ønske om å betale mindre skatt til fellesskapet. Først ble han gallionsfigur for kommunen Bø i Vesterålen, som med høyreregjeringens gode støtte tilbød alle superrike at i den kommunen skulle de slippe å betale formueskatt. Formueskatt er jo en plage for folk med for mye penger, så Bjørn og Vilde flyttet dit til hornmusikk og ovasjoner. Så viste det seg at det var flere skatter den gamle skihelten helst vil slippe unna, så nå flytter han til Sveits. Der har han nok vært på høydeopphold tidligere, både før og etter at han bygde eget høydehus i lavlandet, så det må være en fin plass å bo for en som vil være på toppen.

En av de andre gutta på tur er Vegard Ulvang. Han som uttalte seg så kritisk om idretts-pampene før OL i 1994 at han nesten ble fratatt æren av å lese OL-eden, har også eget klesmerke. Det er kanskje ikke tilfeldig at Ulvang-luene har øreklaffer. Det kan være godt å stenge støyen ute fra dagens utøvere nå når han selv har klatret i FIS-systemet, og noen mener at han er mer opptatt av hva som gagner organisasjonen enn hva løperne ønsker.

Personlig har jeg verken Johaug-hansker eller Northug-briller i skuffen, og det må jeg vel kanskje unngå i framtida også, dersom produktnavnet ikke skal kunne knyttes til brudd på dopingreglementet eller fyllekjøring.

At Kari Traa promoterte sin suksessfulle kleskolleksjon uten truse for vel tjue år siden er vel knapt verdt å henge seg opp i. Hun var jo godt vant til å holde seg på beina sjøl om løypa var humpete. Skal en først begynne å gå de store bedriftseierne innen idrettstøy etter i sømmene, så er det kanskje viktigere å vite litt om grunnleggerne av Adidas og Puma. Brødrene Adolf og Rudolf Dassler delte ikke bare fornavn med føreren med bart og hans stedfortreder, de delte også deres politiske grunnsyn. At Russlands landslag alltid har brukt drakter og sko med tre striper gjør ikke den handelen lettere i disse dager, og når superstjerna Bolsjunov nylig delte et bilde av seg selv i ei gammel sovjetisk landslagsdrakt, da blir det vanskelig å hevde at idrett ikke er politikk. Nylig ble den nybakte OL-vinneren også avbildet med gullmedalje mens han fikk et kameratslig Putin-håndtrykk, men dette mente en FIS-kollega til Ulvang at vi måtte se litt stort på.

Jeg kommer til å tenke meg litt om før mitt neste kjøp av treningstøy. Så langt er det kanskje norske Stormberg som leder i den etiske løypa. Nordmenn kåret denne bedriften til tekstilbransjens mest bærekraftige hvert år i perioden 2017 til 2021. Alle Stormbergs produkter er såkalt klimanøytrale, og når jeg har slitt ut T-skjortene jeg har kjøpt, så kan jeg levere dem på nærmeste Stormbergbutikk og få femti kroner i pant. Det er en god idé.

Eierne uttaler at de har et ønske om å gjøre verden til et litt bedre sted. Derfor går 1% av omsetningen til samfunnsnyttige og humanitære formål. I 2020 var omsetningen på 292 millioner, og da blir det noen millioner til de som trenger det mest. Som om ikke det var nok, så skal 25 % av alle som rekrutteres som ansatte i Stormberg være personer som normalt havner utenfor arbeidslivet. Da nærmer det seg at jeg kan se på kjøp av en treningsjakke som en god gjerning! Jeg var en stund veldig fornøyd med å ha trukket inn både menneskerettigheter, etikk og skattemoral i klesskapet mitt, helt til jeg innså at uansett hvilket merke jeg velger, så er alle klærne fortsatt sydd i Kina.

Jeg vil si god tur til alle som går i flyktningers spor for frihet og fred i helga. Flyktningerennet er alltid et fargerikt skue.

I år kan dere gjerne finne fram noe treningstøy i blått og gult!