Gå til sidens hovedinnhold

Håper å flytte hjem til et samfunnshus som fortsatt står 

Student Ingrid Skive Ramstad håper å flytte heim til et Namsos hvor Samfunnshuset fortsatt står

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som midlertidig utflytta namsosing har jeg fulgt debatten rundt samfunnshuset med stor interesse. Engasjementet rundt saken er stort, kanskje særlig blant de som har gode minner fra huset fra sin egen ungdomstid. Det jeg har savnet i debatten er perspektivet fra de yngre, som skal være brukere av byen nå og i framtida.

Jeg har ikke et personlig forhold til samfunnshuset. Jeg kan knapt huske å ha vært der siden kinoen flytta ut i 2011. Likevel håper jeg inderlig at noen griper inn for å bevare bygget. De fleste namsosinger har god kjennskap til Namsos’ korte historie. Samfunnshuset er med på å fortelle denne historia, som handler om å reise seg igjen etter å ha blitt lagt i aske. I dokumentet «Sentrale bygg og byrom i gjenreisingsbyen Namsos» fra Namsos kommune, omtales bygget som «kronen på verket» i gjenreisinga av Namsos, og som selve navet i utforminga av bystrukturen. Derfor kan jeg ikke forstå de politikerne som sier at samfunnshuset ikke er en viktig del av sentrumsplanen. Mer konkret er bygget et prakteksempel på funksjonalistisk arkitektur, og har med det både lokal og nasjonal verdi. Det handler ikke om pent eller stygt, moderne eller umoderne. Man kommer ikke unna at samfunnshuset har stor symbolsk og arkitektonisk verdi. Med hederlige unntak, som bryggerekka og Fogdgården, har Namsos av naturlige årsaker få slike bygg. Det er synd at det ikke finnes vilje til å ta vare på de få vi har.

Som flere i debatten har påpekt gir det ikke mening å diskutere samfunnshuset uten å snakke om hva innholdet skal være. Det avhenger derimot av flere andre faktorer. I 2018 fikk kommunen utarbeidet et forslag til tilbygg på kulturhuset, for å samle flyktningtjenesten, kulturskolen og opplæringssenteret med de aktivitetene som allerede eksisterer der. Dette er alle viktige tjenester for innbyggerne i kommunen. To av de er i dag samlet i Geilin, et bygg som også sårt trenger oppgradering. Dette forslaget ble senere skrinlagt. Tre år senere lufter kommunedirektøren tanken om å rive kulturhuset i stedet. Jeg vil påstå at det ikke er rart om det for utenforstående framstår som om mye av byutviklinga fortsatt er uavklart. For hvor skal alle disse tjenestene ha sine lokaler? Hvis kulturhuset rives, hvor skal vi ha bibliotek, konsertsal og kunstmuseum? Og hvis samfunnshuset rives, hvor skal vi ha kommunestyresal, festsal og seremonirom? Er tanken at alt dette, med mer, skal samles i Campus Namdal? I så fall hadde jeg gjerne sett at ordføreren og resten av posisjonen i kommunen var åpne og ærlige på det.

For alt handler om prioriteringer. Og det er vel ikke tvil om at mye av dette handler om at Campus Namdal prioriteres langt høyere enn mye annet. I utgangspunktet er jeg positiv til dette prosjektet, og synes det er bra at kommunen jobber for å være en god vertskapskommune for Olav Duun vgs og Nord universitet. Dette er viktige institusjoner i kommunen vår, med tanke på utvikling og rekruttering av fagfolk. Jeg kan likevel ikke forstå at byutviklingen ikke skal ta utgangspunkt i de byggene vi allerede har i kommunen.

Så er det heller ikke tvil om at samfunnshuset er i dårlig stand, og bærer preg av manglende vedlikehold over lang tid. Å renovere bygget vil kreve store summer, og det er derfor ikke vanskelig å forstå at dette har vært en vanskelig sak for de folkevalgte i kommunen. Man overdriver ikke hvis man sier at det er en betent sak, med delvis steile fronter. Det er vel kanskje også derfor denne beslutninga har latt vente på seg i så mange år. Flere påpeker at selv om det foreligger teknisk rapport, mangler det et CO2-regnskap og rapport om kulturminneverdien. Og ikke minst: når vi først har ventet såpass lenge på en avgjørelse, hvorfor kunne vi ikke vente til kommunens egen sentrumsplan og kulturminneplan var klar? Namsos kommunes nettsider opplyser at begge disse er ventet senere i år. I en sak som denne tror jeg vi alle hadde vært tjent med å vente på disse planene, for et bredest mulig beslutningsgrunnlag.

Byggene vi omgir oss med er viktige. De er med på å skape identitet, tilhørighet og karakter, og særlig kulturmiljø som samfunnshuset kan være store ressurser for små byer som Namsos. Mangfold, også i byggene vi omgir oss med, gir gode og interessante byrom. Jeg bor ikke lenger i Namsos, men Namsos er fortsatt hjemme. Namsos er trygghet og tilhørighet. Fordi en kommune er mye mer enn tjenestene den tilbyr. Og det er derfor jeg ønsker å flytte hjem igjen etter jeg er ferdig utdanna. Jeg håper fortsatt det blir til et samfunnshus som står.

Kommentarer til denne saken