I en nylig offentliggjort medieundersøkelse kommer det fram at media svært sjelden bruker personer over 67 år som kilder. Det er ingen grunn til ikke å tro på dette, selv om det vil variere en del mellom de enkelte mediene. Hvem har skylda for at det har blitt slik? Tidligere NA-redaktør (85) Morten Nordmeland har fortsatt et glødende samfunnsengasjement. Han kom med en rekke interessante betraktninger rundt undersøkelsen i et intervju med NA 14. januar.

Han er bekymret for at de eldre har blitt satt på sidelinjen i takt med den digitale utviklinga, hvor alle nyheter kommer først på nettet. Digitaliseringa har også feid innover det offentlige, hvor en må innom datamaskina for å komme i kontakt med kommunene. Bankene tar det for gitt at en skal klare å være sin egen bankkontakt gjennom nettbanken. Noen faller utenfor. Det oppleves som et nederlag og mindre kontakt med omverdenen kan forsterke ensomhetsfølelsen.

Den tidligere NA-redaktøren er innom mye av dette, men jeg la spesielt merke til at han mener at samfunnsdebatten går glipp av en vesentlig del når eldre ikke slipper til med sine synspunkt. Meninger som baserer seg på en god posjon opparbeidet livsvisdom.

Det har han selvsagt rett i. For pensjonistenes hverdag er ikke så ulik vår. De er like opptatt som andre av barns oppvekstvilkår, klima, koronatiltak og hvem som er best egnet til å styre landet.

Vi tar gammelsjefen i NA på alvor og vil være med å løfte fram de eldre slik at de kan være med å sette dagsorden. Hvordan? Jo, redaksjonen jakter daglig nyheter og tar imot innspill, men vi har plass til flere, spesielt fra de eldste leserne. Det kan bidra til at andelen kilder blant gruppen eldre vil stige.

Samfunnet er i stadig endring og digitaliseringa har snudd mye på hodet. Tidligere lærte vi av de eldre. Det var de som satt med kunnskapen som smurte samfunnshjulene. Nå er det de unge som ofte lærer de eldre hvor en skal ta i bruk verktøyene som kreves i den digitale sfæren. Tidligere lyttet vi til råd fra de eldre da vi tok steget inn voksenverden. Uansett hvor opprørske vi var, hoppet en ikke bukk over det bestemor sa.

Nå er det influensere, bloggere og andre aktører som tjener seg rike på råd i hytt og pine.

Er det slik at nytteverdien av eldre menneskers kunnskap har gått ut på dato? Nei, men hvem kan i så fall motbevise det best? Først og fremst de eldre selv. Så kast dere inn i samfunnsdebatten. Bruk lokalavisa til å belyse det du er opptatt av. Brenner du for noe noe, er et lurt trekk å benytte seg av meningsseksjonen i stedet for å sitte og vente på en journalist. Den offentlige debatten er blant bærebjelkene i de fleste mediehus. Det hører med til samfunnsoppdraget vårt å legge til rette for at ytringer kan luftes.

Om det blir lest? Meningsinnlegg scorer høyt på leserstatistikkene og lesetid. De fører ofte til redaksjonelle artikler, som borer videre i sakskomplekset. Det kan være alt fra trusler om å legge ned barnehager til ungdom som skriver om at livet ikke alltid er like enkelt å hanskes med når presset om det perfekte liv pøses ut i sosiale medier.

Er det mulig å sette dagsorden når en er over 67 år? På saker som påvirker hverdagen til eldre og som engasjerer lesere i alle aldre? Selvsagt. Vi har en rekke eksempler på det i NA.

  • Da regjeringa Solberg ville endre tilskuddsordninga til Frivilligsentralene, skapte det et voldsomt engasjement. NA sto på barrikadene sammen med de som ville slå ring rundt sentralene. Det kom en rekke leserinnlegg, blant annet fra tidligere statsråd Wenche Frogn Sellæg (H), som igjen førte til at statsrådene Trine Skei Grande og Monica Mæland måtte på banen i NA. Da landet fikk en ny kulturminister i Abid Raja, ble Frogn Sellæg, frivilligsentralens mor, og brukerne hørt. Det lokale engasjementet i Namdalen, og andre steder i landet, hadde ført fram. Solberg-regjeringa måtte snu og fossrodde for å komme i land med noe av æren i behold.
  • Responstida for ambulansene i Nord-Trøndelag var ikke ansvarlig. Det mente LHL-lagene i Ytre Namdal og brukte avisene til å fortelle det. I NA grep vi umiddelbart tak i saken og stilte spørsmål til Helse Nord-Trøndelag. Det var i 2018, og den problemstillinga er fortsatt like aktuell. De prehospitale tjenestene er under press.
  • Flere eldre personer har etter opphold ved Sykehuset Namsos takket for utmerket bistand. Samtidig har de understreket betydning av det å ha et moderne akuttsykehus i Namsos. Hvor skulle de ha publisert dette om de ikke hadde ei lokalavis? Brukernes stemme er viktig – de kan ikke politikerne ignorere i det lange løp.

Vi ønsker mer av dette. Innlegg som bidrar til å sette dagsorden eller understreke betydninga av at viktige samfunnsmessige tilbud opprettholdes. Å sette spørsmålstegn ved politikernes prioriteringer, både lokalt og nasjonalt, til å løfte fram personer eller grupperinger som fortjener ros. Alt dette er med å gjøre vårt lokalsamfunn mer levende.

Lokalt engasjement påvirker beslutningstakere. Namdalingene er av de beste i landet til å stå samlet når det virkelig gjelder. Når krefter utenfra truer og konsekvensen kan bli tap av trygghet og arbeidsplasser. Det er nok å nevne kampen rundt Sykehuset Namsos og studiestedet ved Nord Universitet. Da trekker gammel som ung ut i gatene og går under samme faner.

Hvem vi henvender oss til? I hovedsak alle våre lesere, men i denne omgangen i den store gruppen av godt voksne.

  • Du som etter et langt yrkesliv fortsatt har noe på hjertet.
  • Eldreråd eller pensjonistforeninger. Dere har et stort ansvar ved å løfte saker dere jobber med. Ikke la de forsvinne i kommunale dokumenter. Det er for sent å vente til årsmeldinga. Ferskt stoff smaker best.
  • Andre foreninger som ivaretar interessene til vår godt voksne befolkning. Det være seg relatert til helse, politikk, idrett eller kultur. Hva opptar noen av de i Namdal seniorforum? Hva er det som driver Bondekvinnelagene eller Saniteten til å stille opp for lokalmiljøet?
  • Ikke alle har et søskenbarn på Gjøvik, men de fleste av oss har slektninger som trenger tilrettelagt hjelp fra det offentlige. Å sette et offentlig søkelys på om hjelpen er tilstrekkelig, er viktig å få et innblikk i, ikke minst for politikerne som har ansvaret for eldreomsorgen. Ikke alt kan løses gjennom medieoppslag, men ofte er det effektivt for å få fortgang i saker.

Frykt for å ta de digitale verktøyene i bruk? Hva har man ungdommen til? Det er god voksenopplæring å la dem forstå at det er viktig å bruke lokalavisa og være med på å sette dagsorden. Dessuten det finnes utrolig mange eldre som behersker bruk av digitale verktøyene.

Hvordan nå oss? Send oss innlegg og gjerne bilder til: debatt@namdalsavisa.no. Eller bruk denne linken: https://www.namdalsavisa.no/vis/skrivinnlegg

Vi høres!