Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Flere bør få kunnskap om oppdrettsindustri og kyllingindustri, som Per Magne Midjo skriver om i T-A. Jeg tror faktisk at folk flest ville tenkt akkurat det samme som ham, om flere fikk større kjennskap til disse to industriene. Jeg spiser selv ikke oppdrettslaks, og holder meg stort sett unna industrikylling. Det finnes ingen «glalaks» - eller «lykkelige kyllinger».
Jeg leste med glede innlegget til er Per Magne Midjo i Trønder-Avisa. Han sier at han er altetende men at han ikke spiser oppdrettslaks og industrikylling. Så føyer han til at han kan spise laks, men da må det være villaks, av åpenbare grunner. Han har vært tett på laksemerder og har selv vært inne i kylling-fjøs. Og han liker ikke det han ser. Midjo avslutter sitt innlegg med ordene: «Jeg tråkker garantert noen på tærne nå. Det får så være. Men de kan «trøste» seg at det neppe er noen som tør gjøre noe med dette».
Da kan jeg fortelle Midjo at jo, det finnes noen som vil gjøre med dette. De heter Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Vi har i flere år pekt på den elendige dyrevelferden i både norsk oppdrettsnæring og norsk kyllingindustri.
På landsmøtet vårt ifjor vedtok MDG en resolusjon hvor det står at «dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon foret på importerte råvarer» og at MDG krever at kyllingindustrien må «reformeres drastisk» eller avvikle produksjonen.
Jeg tror nordmenn flest ikke vil at kyllinger behandles som rullebåndsobjekter. Derfor stiller vi i MDG krav til næringen. Vi mener at kyllingindustrien enten må dere gi kyllingene gode, verdige liv, eller så må produsentene finne på noe annet å gjøre. Vi vil tillate dyrevennlig landbruk, men ikke intensiv industri basert på dyr.
Når det gjelder oppdrettsindustrien så er det en lengre fortelling. Her har vi med en næring som for det første legger sine åpne merder på sjøområder der det fra før er gytefelt for villfisk. Når man så har rasert det, så stapper man inn 200 000 oppdrettslaks i hver merde, for deretter å oppleve at 50 millioner oppdrettslaks dør i merdene årlig, eller 140 000 hver dag, nettopp på grunn av dårlig dyrevelferd. Hadde det dødd 140 000 griser i norske fjøs daglig,så ville folk gått mann av huse i demonstrasjonstog.
MDG har også pekt på dyrevelferden til de 20 millionene villfanget rensefisk som settes ut i norske oppdrettsanlegg hvert år. Det kommersielle fisket etter arter som bergnebb, berggylt, grønngylt og rødnebb står i fare for å påvirke hele økosystemet. Og for kort tid siden vedtok MDG at det er dyrevelferdsmessig uforsvarlig at mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør i anleggene hvert eneste år, og mener dagens praksis bryter med dyrevelferdsloven. Det betyr at omtrent 150 000 «rensefisk» dør hver dag på grunn av dårlig dyrevelferd i åpne oppdrettsmerder. Det kan ikke MDG akseptere, og vil derfor forby bruken av rensefisk.
Det første vi vil kreve er at norsk oppdrettsindustri er i lukkede merder i sjøen, som vil skille fisk og lakselus, og som vil forbedre dyrevelferden over natta. Lakselus er som oftest en plage og dødsdom for laksen, og bruken av ulike renseteknikker og kjemikalier er også plagsomt for laksen. Man burde sikkert også stille krav om et lavere antall laks i hver merd, men det får komme etterhvert, når folk flest våkner og presser politikere flest til å ta dyrevelferden til både laks og kylling på alvor.
Norsk oppdrett sliter i tillegg med mange andre problemer, som utslipp, rømninger, sykdommer, import av fôr som ødelegger regnskogen, dødelighet på norsk villaks og sjøørret, dødelighet på gytefelt, og økt dødelighet på rekefelt med mer. Fellesnevneren er i stor grad dårlig dyrevelferd, om man da også kan se at villfisk, kreps, reker - egentlig alt liv i sjøen skal ha god dyrevelferd uten å oppleve stor dødelighet pga menneskelig industri.
Vi skal jobbe for dyra behandles ordentlig i landbruket, havbruket og i naturen. Enn så lenge finnes det heldigvis mye annen norsk mat enn oppdrettslaks og industrikylling.