Havbruksnæringen er uten tvil en sentral hjørnesteinsbedrift i kommunen jeg kommer fra, Nærøysund. Havbruksnæringen genererer en enorm verdiskaping langs norskekysten, og det skal vi sørge for at den kan fortsette å gjøre også i fremtiden. Havområder og fjorder langs kysten er et viktig grunnlag for havbruksnæringen, og disse områdene tilhører først og fremst kystkommuner og kystfylker. Det er på sin plass at kommuner og fylkeskommuner får sin rettmessige del av verdiskapingen, en prioritering som fremkommer tydelig av regjeringen under en pressekonferanse på Blaafarveværket i Modum 28. september.

I et leserinnlegg søndag 2. oktober var Nærøysund Unge Høyres nestleder ute i Namdalsavisa og uttalte at regjeringen nå foreslår å knekke kyst-Norge en gang for alle. Det vil jeg påstå at er helt urimelig å mene dersom man har tatt seg tid til å faktisk sette seg inn i de egentlige forslagene regjeringen la frem.

Les også

Sørvik og Tyldum forstår ikke alvoret

Selve grunnmuren vi har i norsk skattesystem har lagt føringer for at inntekter fra vannkraften, oljen og gassen har kommet oss alle til gode. Takket være tilgang på norske naturressurser har enkelte næringer, slik som havbruksnæringen, tjent veldig godt.

Når regjeringen nå varsler grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, så er det viktig at vi ser dette forslaget i lys av den situasjonen norsk økonomi står i og hvilke prioriteringer som vil være viktige for Norge å gjøre i et lengre perspektiv. Devik kaller dette totalsvikt fra Senterpartiets side, mens jeg vil heller kalle det et fornuftig forslag sett i sammenheng med økte utgifter.

For det er ingen tvil om at utgiftene vil vokse betydelig i 2023. Regjeringen har varslet at pengegapet vil ligge på mer enn flere titalls milliarder kroner. Dette gapet kommer parallelt med at oljepengebruken må reduseres. For å tette slike gap er det i utgangspunktet to løsninger som kan legges frem; det ene er å kutte i velferdsordninger som pensjon, helse, politi og eldreomsorg, og det andre er å øke skatteinntektene. Enhver fornuftig sjel forstår at det å la pengegapet gå utover velferd og norsk grunnleggende infrastruktur ikke vil være den beste løsningen for det Norge vi ønsker å leve i.

Jeg har tro på at regjeringen vil legge frem et forsvarlig og trygt budsjett torsdag 6. oktober, hvor regjeringen har hensyntatt de behovene Norge har for å kunne drives fornuftig i 2023 og årene som kommer. Jeg kan være enig med Devik i at det å innføre grunnrenteskatt for hav- og vindkraft ikke nødvendigvis er den beste løsningen, men jeg tør med all sikkerhet påstå at det å heller kutte i velferd ville vært et mye verre alternativ.

Regjeringen går ikke aktivt inn for å knekke kyst-Norge. Regjeringen varslet heller at de etter beste evne vil forsøke å finne en løsning på pengegapet som gagner flertallet, sikrer nasjonal beredskap, bygger hele Norge videre, kutter utslipp og skaper nye arbeidsplasser.

På toppen av kransekaken varslet også regjeringen at de vil sørge for at de grepene regjeringen må ta sikrer at lokalsamfunnene får sin rettmessige del av verdiene som skapes, nettopp fordi det er lokalsamfunnene som stiller sine naturressurser til disposisjon. Det skal ikke slukkes noen lys langs kysten, Devik. Lysene langs kysten skal gløde for norsk verdiskaping i alle fremtidige år så lenge jeg lever.

Det hadde vært interessant å se Devik og Unge Høyre legge frem et alternativt statsbudsjett der de tetter pengegapet på andre måter enn det regjeringen foreslår. Du skal ha greit mye selvtillit for å tørre å påstå at en hadde klart å løse dette på en bedre måte selv.