Gå til sidens hovedinnhold

Havets evne til å motvirke klimaendringer er strukket til bristepunktet

Nå er vi inne i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Dette er en satsing som skal stimulere til ny forskning, og bidra til å koordinere forskningsinnsatsen både nasjonalt og globalt.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å nå FNs bæekraftsmål nr. 14 «Liv under vann» er det overordnede målet for denne perioden. I dette arbeidet har forskning og utdanning ved Nord universitet en viktig rolle.

Vi lever i en tid der havets evne til å motvirke klimaendringer er strukket til bristepunktet.

På vår havplanet er bare 29 prosent av overflaten tørt land. UNESCO anslår at havet er livsgrunnlaget for tre milliarder mennesker. Samtidig som økt kunnskap om havet er helt nødvendig for oss, bruker verdens nasjoner i gjennomsnitt under 2 prosent av sine forskningsbudsjett på havforskning.

FN oppfordrer til at dette tiåret brukes til massive investeringer i forskning, infrastruktur og globalt samarbeid innen havforskning. Under mottoet «Vitenskapen vi trenger for havet vi ønsker», er målet at vi skal få en kunnskapsbasert politikkutforming som øker den globale bærekraften.

Nord universitet er allerede langt fremme innen forskning på havet. Vi utdanner morgendagens eksperter innen felt som akvakultur, grunnleggende marinbiologi, økologi og genetikk. Disse kunnskapsområdene er viktige for hele sjømatnasjonen Norge, og spesielt viktig for nærings- og arbeidslivet i nedslagsfeltet for Nord universitet. Og ikke minst: Våre kandidater får jobb etter studiene, og de fleste blir værende i nord.

Ved Nord universitet innleder vi havforskningstiåret med flere store investeringer. Dette vil gjøre det mulig for oss tilby enda flere studieplasser, utdanne flere kandidater innen marine fag, og gjøre oss i stand for å realisere flere og større forskningsprosjekter.

Blått bygg i Bodø er en viktig brikke i dette arbeidet. Nybygget på 8000 kvadratmeter skal bidra til nettopp å løfte universitetets forskning og undervisning innenfor de marine disiplinene. Nå på nyåret skal Statsbygg kunngjøre konseptvalget for Blått bygg. Hvis alt går etter planen, skal bygget stå ferdig i 2023. Med Blått bygg på plass, vil Nord universitetet være enda bedre rustet til å styrke den marine kompetansen i hele Nord-Norge.

En annen viktig satsing er byggingen av Kystforskningsfartøy Nord, som regjeringen i fjor bevilget 110 millioner kroner til. Fartøyet skal opereres av Havforskningsinstituttet og Nord universitet, og skal gå langs kysten i Nord-Norge. Tilgangen til dette moderne forskningsfartøyet vil gi oss vesentlig større muligheter til å drive forskning og undervisning på havet.

I kombinasjon vil Kystforskningsfartøy Nord og Blått bygg åpne for helt nye forskningsprosjekter og undervisning i verdensklasse. Dette er svært viktige bidrag for å nå målsettingene i havforskningens tiår.

For Norge er havbruk en svært viktig næring. Her har vi store muligheter for å utvikle en mer bærekraftig verdiskapning. Ved Nord universitet satser vi på alger som en bærekraftig kilde til blant annet fôr til oppdrettsfisk og husdyr. I 2020 etablert universitetet en forskningsgruppe innenfor alger og mikrobiologi, og vi investerer tungt i algeforskningslaboratorier. Vi vil bruke denne algesatsningen til å utvikle ny kunnskap som nye bærekraftige kystnæringer har behov for.

Rett før jul vedtok styret ved Nord universitet en ny strategi. I universitetets strategi fram mot 2030 er blå og grønn vekst og bærekraftig innovasjon og entreprenørskap blant satsingsområdene. I løpet av havforskningstiåret har vi som målsetting at disse satsingene, støttet av våre investeringer i forskning og utdanning, skal være vårt tydelige bidrag til forskningen, utdanningen og næringene langs hele kysten. Slik skal vi som universitet bidra til at vi sammen skal få den vitenskapen vi trenger for en bærekraftig utvikling av det havet vi ønsker.

Kommentarer til denne saken