Terningkast 5: Heftig riff-fest fra start til slutt

Keiser består av Geir Marvin Johansen (til venstre), William Aamodt, Mikael Torseth og Jon Einar Hektoen

Keiser består av Geir Marvin Johansen (til venstre), William Aamodt, Mikael Torseth og Jon Einar Hektoen Foto:

DEL

Det har allerede rukket å bli en stund siden namsskogingen Mikael Torseth og resten av Keiser ga ut sin debutplate. På vegen mot andreplata har de imidlertid gitt små drypp som har vitnet om et band i rivende utvikling.

Derfor var det særdeles spennende å dykke ned i deres nye opus, og til alle riffelskende metallhoder innfrir bandet til gangs.

Hardt og aggressivt

Det hele åpner forrykende med «Scourge of the Wicked», som raser i veg i et helsikes tempo. Her er det pur aggresjon, og for alle som er glade i metall, lukter det for alvor sagmugg – etter en lang koronaperiode er det ikke fritt for at man lengter etter moshpiten, og den kaller når denne låta strømmer ut av høyttalerne.

«Cannons of War» er mer midtempo, og tittelen passer fint – det pumpes taktfaste kanonskudd fra dobbelbasstrommene, og dette er en helt grei låt. Den blekner dog litt sammenlignet med den forrykende åpninga.

En liten tempoøkning blir det i seige og fine «When Fire Rides the Nightsky», før det på «Shroud» blir gira opp igjen.

Så får nakkemuskulaturen virkelig kjørt seg på «Far from Human». Dette er ei perfekt singellåt, kort, konsis og thrasha som bare det. Låta har et et enormt driv og er et av høydepunktene på plata.

«The Fog» er et fint, lite mellomspill på akustisk gitar, før det igjen er bånn gass på «Eternal Onslaught», som også har mer progressive partier mot slutten.

Tittellåta er en passende avslutning, og er en episk sak som får fram hele spekteret til bandet, fra det knallharde og raske, til det melodiske og roligere.

Riff-fest

Bandet har uten tvil tatt store steg på det tekniske. De er på et høyere nivå enn på den første plata, som slett ikke var slapp den heller. Men Keiser har nå tatt et merkbart steg videre.

«Our Wretched Demise» er på mange måter både hardere og mer melodisk enn sin forgjenger. Det er nydelig å høre hvordan trommene piskes som bare rakkern, og gitarene hyler i vellyd – både for seg selv og i harmonisk duett. For hele plata er en riff-fest uten like, samtidig som melodilinjene strøs utover – og det tilfører en fin dimensjon til musikken. På toppen av dette har vokalist Torseth med denne plata etablert seg som en av landets virkelig gode ekstrem-metallvokalister.

Produksjonen yter også musikken rettferdighet. Det er god og fyldig lyd med mye trøkk, som skapt for å gi ørene en real omgang sonisk juling. Hvis man skulle satt fingeren på noe, er det kanskje at lyden er litt for perfekt. Personlig hadde jeg foretrukket et anelse mer «skitten» lyd.

At bandet blander mer umiddelbare bangers med litt seigere låter er en av deres styrker. Når de nå har blitt enda bedre på låtstrukturene, skaper det en dramaturgi som har lang levetid og gjør «Our Wretched Demise» til en interessant lytteropplevelse.

Keiser har uten tvil funnet sitt uttrykk, og dette er såpass bredt at de lager et album som har en rød tråd, men samtidig rom for variasjon. Det er et stort pluss, og gjør at deres nye tilskudd på diskografien sannsynligvis vil gi dem et stort – og velfortjent – løft blant metallpublikummet.

Keiser - Our Wretched Demise

Keiser - Our Wretched Demise Foto:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken