Etter lover, regler og samme prosedyre for alle norske bankkunder har DNB sitt på det tørre når de ber om at kundene skal oppdatere legitimasjon på nytt. Dette er bankene pålagt av myndighetene for å sikre at kundene ikke utsettes for økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger og finansiering av terror. Alt i beste hensikt, men er det nødvendig å true Torleif med å sperre hans bankkonto? Sikkert ikke vondt ment fra bankens side, men kommunikasjon handler også om å forstå hvordan mottakeren oppfatter budskapet.

Som en 93-åring i Rørvik, eller Per og Kari på Lørenskog og Egersund. Født samme år. 1929.

Torleif har sviktende helse, og det må være lov når en har passert 90 år. Han var gårdbruker i en tid da yrket besto av mye hardt kroppsarbeid. Det setter sine spor, men samtidig har han tatt vare på seg selv.

Gårdbrukeren var med på å bygge landet etter krigen og da var det ikke snakk om bruke tiden til utenlandsferie. Gården krevde sitt - året rundt. Selv om ordninga med landbruksvikarer ble innført i 1969, kunne det ta flere tiår for enkelte bønder ble med på ordninga.

Derfor hadde ikke den pensjonerte bonden Torleif et pass som DNB krevde. Det holdt også med førerkort, men Torleif kjører ikke bil lenger. Ikke hadde han bankkort med bilde av seg selv fra en annen bank heller. Hvorfor skulle han ha det? Han var jo kunde i DNB. Siste alternativ var å gå til legen og få en bekreftelse der på hvem du er, og sende med utskrift av kvitteringen. Torleif fikk ikke time innen fristen på tre uker før banken truet med å stenge kontoen hans.

Bankfolka sover fortsatt godt om natta med at en mann på 93 år står fram i lokalavisa før påska og forteller om ubehaget. Det er noe med det. De fleste eldre har det slik. De vil ikke være til bry for noen og vil ha alt på stell. Som det å betale regningene i tide – det kan de ikke om kontoen er stengt.

Det er ikke alle forunt å ha en slik god nabo som Torleif har i Kari Anne Risvik Strand. For alt det jeg vet har de klart å løse floken til Torleif. Men hva med alle dem som ikke har ei Kari Anne rundt seg? Hvordan går det med dem? Det er ikke godt å vite. Skal de også gå til sengs med en uggen følelse? Jeg vet det ikke, men er det juridisk forankret å kunne stenge bankkontoen til folk uten at det foreligger mistanke om kriminelle handlinger?

Folk som har passert 90 år er nå en gang ikke de som dominerer de årlige kriminalstatistikkene.

En ting er like sikkert som amen i kirka; ingen bankkunder slipper unna å måtte legitimere seg. Da er det jo fint at banker som DNB viser den omsorg at de truer med ris om vi ikke forstår vårt eget beste. Kanskje trenger vi dette sparket i baken også for å reagere. Men må alle sparkes like hardt?

Vi som har levd litt savner den smidigheten som var rundt oss før. Eksempelvis som lensmennene utøvde i lokalsamfunnet. Kanskje kunne ting ordnes på en fredfylt måte med spøk og alvor uten bruk av håndjern og lovverket. Alt var slettes ikke bedre før, men noe var det. Som dette med å kunne snakke med noen ansikt til ansikt hvis en hadde et ærend.

For teknologien har gjort at vi faktisk har glemt en hel generasjon. Det er apper, sonestyring, bluetooth og alskens duppedingser. Hvis en ikke behersker det blir man satt på døra for å leve resten av sitt liv i utenforskap. Dyktige folk som har bygd praktbygg, veger, skaffet oss mat og tatt vare på pasienter uten at de måtte registrere hver Paracet de har delt ut til en pasient i et dataprogram. Det er synd det har blitt slik – og akkurat som med enkelte sykdommer, er det nok mange som kvier seg for å fortelle om sine IT-plager.

Hva kunne så DNB ha gjort bedre? For slike som Torleif – det holder faktisk på å bli ganske mange av dem i Norge. Eller som den stakkars eldre damen som henvendte seg til en kollega av meg. Hun lette etter DNBs filial i Namsos for å legitimere seg. Min kollega fant ut at DNB har en representant i Namdalshagen, men det var ikke mulig for dropin der for legitimasjon. Hun måtte bestille time, via Oslo!

Dere må da kunne noe bedre enn dette, DNB?