HUNT samler inn data i store helseundersøkelser i Trøndelag med bruk av spørreskjema, intervju, kliniske målinger og biologiske prøver. Dataene brukes til å skaffe oversikt over helsetilstanden i kommunene, men også forskning og samfunnsplanlegging. Resultatene publiseres som statistikk, rapporter og vitenskapelige artikler.

Etter HUNT4 (2017-19) er det publisert en helsestatistikk i flere rapporter (https://www.ntnu.no/hunt/rapporter). Statistikken presenteres uten nevneverdig tolkning og diskusjon. Det er flere årsaker til dette.

  • Det er et omfattende datamateriale av offentlig interesse som bør tilgjengeliggjøres så raskt som mulig, tolkning og diskusjon av funnene tar mye tid.
  • Hvis all statistikk skulle følges av grundig tolkning og diskusjon ville det innebære mye arbeid som det ikke finnes finansiering til i dag.
  • Det finnes mye forskning omkring statistikken som presenteres, så kunnskap om årsaker, helserelatert seleksjon og tolkning av tallene som presenteres finnes i rikt monn i litteraturen.
  • Helsestatistikk er hypotesegenererende og får folk til å tenke, og det er en verdi i seg selv at lesere kan tolke data ut fra eget perspektiv uten å få konklusjoner servert av andre.

Og det er det vi opplever Karin Gustavsson har gjort, begynt å tenke på hvorfor helse varierer mellom sosiale grupper. Er det å ha en lav utdanning eller dårlig råd årsak til helseplager? Eller er det først og fremst slik at helseplagene kommer først, og skaper utfordringer for utdanning og økonomi? Begge disse mekanismene gjør seg gjeldende, og er viktige folkehelseutfordringer. Vi må utjevne levekår slik at alle kan nyte god helse og friske leveår.

Men vi må også sørge for at helseplager ikke får for store sosiale og økonomiske konsekvenser for de som rammes, slik at de får god hjelp, muligheter til utdanning, arbeid og en økonomi det går an å leve verdige liv med.