For hvordan hans kjære slektninger har det og hva vil framtida bringe etter at Taliban har tatt styringa i Afghanistan. Hva det innebærer? Det vet vi ikke helt ennå. Likevel er Taliban-lederne, som alltid lar seg avbilde med våpen, ikke de vi forbinder med garantister for frihet, ytringsfrihet, trosfrihet, og at jenter og kvinner får samme rettigheter som gutter og menn.

Så er det slik også, at Taliban drepte Zabihullahs far da han var gutt. Er det rart han er bekymret? Samme bekymring gnager alle afghanere verden over.

Vi har lagt bak oss måneden august. Tiden hvor foreldre her til lands har vinket farvel til barna som skal ut for å studere. Beskyttelsesinstinktet kan ta pusten fra en når en tenker på alt av galt som kan skje i ungens møte med verden utenom sitt eget nabolag. Det skjersom regel ikke noe. I trygge Norge.

Da debatten om Samfunnshuset i Namsos var på sitt friskeste I NAs spalter, skrev Daniel Viken i et debattinnlegg, at Tinos var stedet en kunne oppleve noe helt spesielt i Namsos. Gitaristen har rett. Tinos er en opplevelse i seg selv hvor de serverer pizza i verdensklasse stekt i en steinovn fra Italia.

Servitøren Zabihullah (26) er en del av dette teamet som står på tå hev og gjør at totalopplevelsen av smak og service får en til å tenke slik som Daniel skrev. Selv når det er smekkfullt i lokalet.

16-åringen flyktet til Norge i 2011 som enslig flykting. Han havnet i Grong hvor han fullførte videregående og flyttet deretter til Namsos. Etter å ha lest hans historie i NA, har det slått meg; Zabihullah jobber der hvor folk møtes, ofte for å feire en familiebegivenhet. Jeg kan ikke vite hva han tenker, men jeg vet hva jeg ville ha tenkt og følt når det deles klemmer og smilene sitter løst.

Et savn.

Alle mennesker har sin historie, noen mer dramatisk enn andre. Det har gjort inntrykk å lese sakene i NA om afghanerne som bor i Namsos etter det smalt i heimlandet deres. Som lokalavis vil vi alltid søke å fortelle hva slike handlinger betyr for enkeltmennesker. Det angår oss, og vi kan lære av det.

Azizi Zaher (38) kom seg ut av Kabul i siste liten og heim til samboer og sønn i Namsos. Det er han glad for, men tankene vender stadig tilbake til sine i heimlandet. Azizi fortalte til NA at han er takknemlig for alle varme hilsener fra folk i byen, og han roser arbeidsgiveren Birger Pedersen AS og sjefen Øyvind Barland, som har stilt opp for han og familien i en krevende tid.

Det sier noe om hvor verdifull Azizi er, ikke bare for familien, men også for sin arbeidsgiver, kolleger og lokalsamfunnet.

Stortingskandidat Terje Settenøy i Nærøysund er som Frp-ere flest, de maler på den samme leksa. Nå er det viktigste at Norge ikke tar imot flyktninger fra Afghanistan. I sitt debattinnlegg denne uka trør han til med at Norge må stoppe all behandling av asylsøknader samt redusere mottak av kvoteflyktninger til 500 i året.

Norge har hentet ut 860 afghanere de siste ukene. Skulle vi ha satt igjen 360 av dem på flyplassen? Dette hadde vært noe å skryte av det, Settenøy. For Frp gjør ikke annet enn å skryte av hvor mange mennesker de har klart å nekte adgang til Norge. En slik tankegang vitner om mangel på respekt for de som satte sine liv fare for å redde afghanere ut av landet, og de som faktisk mistet livet.

Norge alene kan aldri ta mot en flyktningstrøm. Men om den kommer, må vi kunne ta vår andel, som mange tar til orde for. Det er ikke problemfritt å ta imot flyktninger, men samtidig er det en annen side, som Frp aldri snakker om. Verdien av de som kommer til Norge om en lykkes med integrering. Det finnes en rekke eksempler på det. Vi trenger ikke å gå langt heller. Som Zabihullah og hans to landsmenn, som er kokker på Tinos. Azizi har også sin plass.

Nawid Hussani (20) kaller Inger Johanne Haukø (76) for mor. Han flyktet fra krigshandlingene i Afghanistan for fem år siden. Han fortalte i NA om sitt liv i heimlandet. Alltid sulten, ingen skolegang og en stadig frykt. Nå er han trygg i Namsos. Hva er hans videre planer? Han skal utdanne seg til vernepleier. I Norge mangler det flere tusen vernepleiere. Nawid vil bli etterspurt på arbeidsmarkedet.

Det er disse historiene Settenøy og Frp aldri ønsker å trekke fram i lyset.

For disse menneskene er jobare en utgiftspost og unyttig. Dessuten spiser partiet Demokratene velgere fra Frp, så da må en spisse fremmedfryktkortet. Det tar seg alltid dårlig ut.