Det er ikke det at de først og fremst steller barn og foreldre, men det er det at de er hjemmeværende. Hvem er det som steller barn og foreldre i dag da?

Vi er glad for at de fleste har en fot og kanskje begge i arbeidslivet i dag. Det er godt å kunne bruke flere sider av seg sjøl og høre til et felleskap.

Vi er glad for at vi har godt ubygde kvalitetsbarnehager.

Vi er glad for at vi har flotte helsehus og bo- og felleskap der eldre som trenger det kan få godt stell.

Det finnes de som pleier sin egen pleietrengende ektefelle. Og det finnes foreldre som tar seg av sterkt pleietrengende barn. Disse trenger godtgjøring og lønn for den jobben de gjør – noe de forhåpentligvis får gjennom pleiepenger fra NAV og omsorgsstønad fra kommunen.

Og kan hende kom det noe godt ut av pandemien. Kanskje noen syntes det var godt med en pause fra et heseblesende pulserende hverdagsliv, sjøl om det også kunne bli litt for mye av det gode med hjemmekos, hjemmekontor og hjemmeundervisning.

Vi tror samfunnet må ta en titt på familien og det tidspresset som den lever under. For enkeltmennesket er familien som hovedregel den viktigste arenaen for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling.

Kanskje mannen også kan være litt mer hjemmeværende? Fars deltakelse i det viktige omsorgsarbeidet som skjer på hjemmebane har heldigvis øket de siste tiårene.