Hogsten i Prestegårdsskogen i Namsos

Ved inngangen til stien til Svartfjellet etter hogsten tidligere i år.

Ved inngangen til stien til Svartfjellet etter hogsten tidligere i år. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Onsdag 9. september hadde Namdalsavisa en omtale av hogsten i Prestegårdsskogen i Namsos i august/september under overskriften «Totalt 2.600 kubikk tatt ut i Bymarka. Skamroser turgåerne».

Det er flott at turgåerne skamroses for sin opptreden under hogsten. Men som turgåer i Prestegårdsskogen og medlem av Bymarkas Venner ser jeg ingen grunn til uten videre å returnere rosen. Derfor disse kommentarene for å nyansere bildet av hogsten i Namsos Prestegårdsskog.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) forvalter prestegårdsskogene i Norge. På hjemmesiden til Ovf kan vi lese om fondets grunnverdier og målsettinger med skogsdrifta.

En god dialog med lokalsamfunn og allmennheten er en av grunnverdiene til Opplysningsvesenets fond. Med dette utgangspunktet tok Bymarkas Venner kontakt med Ovf da det høsten 2017 ble kjent at veien inn forbi Klompenbanen skulle rustes opp for tømmertransport. Det ble gjennomført informasjonsmøte og befaringer med Ovfs regionale skogforvalter i Trøndelag/Møre og skogbruks- og miljøvernsjefen i Samkommunen (MNS) mfl. før jul.

Rådmannen i Namsos kommune skrev i en mail i januar 2018 at han oppfattet at kommunens anmodning om forsiktig hogst, hensyn og informasjon ble besvart ved de «avtaler» som ble gjort på stedet ved befaringen. «Dette er et følsomt område for mange markavandrere/brukere av bymarka.» Skogansvarlig i Ovf sentralt henviste til informasjonsmøte og befaring og kommenterte at Ovf opplevde at Bymarkas venner og de andre interessentene var fornøyde med de planlagte løsningene. Dette var kanskje å dra det vel langt, men en god dialog var innledet.

I mars 2018 skrev skogbrukssjefen i Samkommunen en befaringsrapport etter ny befaring med Ovfs skogforvalter i regionen. Der ble man mer konkret enige om hvordan hogsten kunne gjennomføres som vinterdrift, vedlagt en kartskisse. Dette innebar bl.a. en hensynssone langs moreneryggen nord for Klompenbanen langs den grusa stien til Svartfjellet. Gamle driftsveier både på vest- og østsiden av ryggen skulle benyttes for utkjøring av tømmer. For å sikre stabilitet ble det anbefalt å sette igjen en del av trærne fra ryggen og ned mot driftsveiene. Gruppehogst og småflatehogst ble anbefalt i nordøstre del av hensynsområdet.

Så langt så dette bra ut. Men, i en mail av torsdag 30. juli i år, ga Ovfs forvalter Bymarkas Venner beskjed om at hogsten skulle iverksettes så fort som mulig som en barmarksdrift , når det tørket opp. Hogsten kunne avvike noe fra «ønskene som Bymarkas Venner hadde ytret tidligere.» Men Ovf hadde «tiltro til at entreprenøren ville løse dette på en god måte». Det skulle settes opp plakater med «ferdsel forbudt» (seinere endret til en advarsel om ikke å nærme seg maskinene).

Bymarkas Venner reagerte straks på de nye signalene og ba om et møte ved Klompenbanen med representanten for virkeskjøper Nortømmer Trøndelag som ansvarlig for gjennomføringen av hogsten. Ovfs regionale forvalter var på ferie.

Nortømmer begrunnet barmarkshogsten bl.a. med at det hadde vært to vintre uten gode forhold for vinterdrift. Andel gammelskog var høy, og det ville kunne føre til råte og vindfall ved småflate/gruppehogst. Vindfall ville kunne gi dårligere binding av jordsmonnet og større fare for evt. utgliding av kvikkleire. Nortømmer og Ovf hadde hatt en befaring i juni i år der planene for hogsten ble drøftet og nye planer for gjennomføring lagt, uten at Bymarkas Venner ble informert eller invitert med .

Norsk PEFC Skogstandard skal, etter Ovfs målsettinger og grunnverdier, ligge til grunn for forvaltningen av Ovfs skoger. Den er et skogsertifiseringssystem og inneholder 27 kravpunkt for et bærekraftig norsk skogbruk. Blant organisasjonene som har vært med å utforme standarden finner vi bl.a. Fellesforbundet Friluftsrådenes landsforbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Statskog SF, Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Treindustrien. For å få levert tømmer til skogindustrien må leverandørene av tømmer være sertifisert etter denne standarden.

I skogstandarden står det bl.a. at friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder. Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet bl.a. ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog.

I mye brukte friluftsområder skal det legges spesiell vekt på å utnytte mulighetene for bruk av lukkete hogster, gjerne kombinert med småflatehogst.

Terrengskader skal begrenses og at utbedring skje så raskt som mulig for å ivareta hensynet til stier og løyper og for å unngå erosjon og vannavrenning.

Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og skiløyper.

I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark.

Disse kravpunktene gir tydelige signaler som ble konkretisert i avtalen mellom Ovf og skogbrukssjefen fra 2018. Å følge opp disse kravpunktene har sin pris, men den prisen har partene i avtalen som ligger til grunn for Skogstandarden sagt seg villige til å betale.

Hvordan resultatet av hogsten vurderes vil sikkert være avhengig av øynene som ser. Hatlinghus skog – entreprenøren som fikk hogstoppdraget av Nortømmer Trøndelag – sier iflg. NA at «Turfolket virker å være fornøyde, og drifta ble både vellykket og god økonomisk». Enkelte jeg har snakket med ser positivt på at landskapet er blitt lysere og mer åpent. Andre ser annerledes på det, og mener at naturopplevelsen ved å bruke Prestegårdsskogen som turområde og den grusa stien til Svartfjellet er blitt betydelig forringet.

Min oppfatning, så langt, er at resultatet på noen punkter, tross alt ble bedre enn fryktet. Bortsett fra inngangen innenfor snuplassen, er stien langs moreneryggen er ikke ødelagt. Den kunne brukes under og etter hogsten. Den såkalte «Indianerskogen» med gammelskog er intakt. Dette er bra og dialogen og de befaringene som ble gjennomført i 2018 har forhåpentligvis bidratt til dette. Det er også satt igjen furutrær og enkelte høystubber.

Det er likevel overraskende og skuffende at sentrale elementer i rapporten etter befaringen i 2018, ikke er fulgt opp. Det gjelder bl.a. de punktene som omhandler hensynssonen ved moreneryggen langs den grusa stien over moreneryggen, bruk av småflatehogst og gruppehogst som hogstform mot nordøst m.m. De tiltakene som er iverksatt demper i liten grad inntrykket av et totalt endret landskapsbilde. Slik det ser ut langs stien langs moreneryggen i dag er det ikke mange spor etter råte i stubbene som står igjen. Erfaringen fra hogsten for 10-15 og år siden og rapportens forslag om tiltak for å sikre stabilitet, tilsier heller ikke at hensynsområdet ville vært spesielt utsatt for vindfall.

Fortsatt gjenstår det å se hvordan området blir seende ut til våren, når gravemaskinene har gått over området og ryddet opp, og kjøreskadene er utbedret. Etter at hogsten ble avsluttet har det vært bløtt og gjørmete i kjøretraseene med dårlig bæreevne. Mye av parkeringsplassen ved gamle rehaben har stått under vann, trolig etter at avløpet er gått tett som følge av at leire er rent utover. Mange har gått seg ned i gjørma med joggesko innenfor snuplassen ved Klompenbanen, og ikke vært klar over at to av Bymarkas Venners dugnadsfolk nylig hadde opparbeidet ny mulig inngang til Svartfjellstien innenfor parkeringsplassen.

Nå er det opp til Opplysningsvesenets fond å sørge for at det blir gjort en grundig jobb med opprydding og utbedring av kjøreskadene. Kjøreskader er et av de vanligste bruddene på Skogstandarden.

Til slutt og for ordens skyld: Disse kommentarene er ikke drøftet med styret i Bymarkas Venner, og står fullt og helt for min regning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken