Det er supert at befolkningen, politikere og ikke minst foreldrene er opptatt av skolen. Vi nærmer oss valg og da er skolepolitikk noe som engasjerer, og partiene diskuterer ulike prioriteringer for å gjøre skolen bedre. Debattinnlegget til Unge Høyre er tydelige på at skolemat ikke er riktig medisin for Nærøysundskolen, de prioriterer å ansette flere lærere, helsesykepleiere og iverksette flere spesialpedagogiske tiltak.

Les også

Skolene i Nærøysund har store problemer: skolemat er ikke et av dem

Prioriteringen blir satt opp imot skolemat, men må vi velge?

Sommeren og høsten blir sikkert gjenstand for diskusjoner mellom partier om hva som er viktigst. En god regel er at du skal kjenne pasienten din godt for å gi riktig medisin. Hva blir riktig å prioritere? For skolen trenger både lærere, fagarbeidere og vernepleiere, og vi ønsker sterkt å få beholde de vi allerede har. Samtidig er det viktig med sunn mat. En god arbeidsplass for elever og ansatte, med nok areal og godt inneklima er heller ikke å forakte.

Uansett kan jeg avkrefte at skolene i Nærøysund har store problemer. At lærere underviser for mange timer i uka, og at elevene generelt har for høyt fravær er jeg ukjent med, og vet ikke hvor disse opplysningene er hentet fra. Forslaget om flere spesialpedagogiske tiltak går i motsatt retning av det nasjonale Kompetanseløftet, basert på Stortingsmelding 6 «Tett på, tidlig inn». «Løftet» innebærer blant annet å redusere antall spesialpedagogiske vedtak, og heller forbedre det pedagogiske tilbudet til alle barn, samt øke kompetansen hos de som er tettest på barnet i barnehagen og skolen. Det arbeidet er Nærøysund i gang med.

En liten faktasjekk sier at skolene i Norge generelt har elever med utfordringer knyttet til atferd. Om det er flere eller færre enn tidligere, er jeg usikker på, men trenden nasjonalt er at vi i større grad ser at unge elever har utfordringer med å tilpasse seg krav og forventninger. I tillegg vet vi at flere barn utsettes for vanskelige inntrykk som skal bearbeides, noe de bærer med seg også når de er på skolen. Derfor har våre ansatte spesifikk kompetanse spesielt rettet mot arbeid i småskolen og begynneropplæringen som starter på 1. trinn.

Samarbeidet mellom ulike fagområder som barnehage, skole, helsestasjon, PPT er også satt i system det siste året, samtidig som vi har utviklet et tilbud om familieveiledning gjennom 0-24 prosjektet (innsats rettet mot utsatte barn- og unge i alderen 0 – 24 år). Vi starter også et tilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge i samarbeid med enhet for rus og psykiatri og kommunepsykolog fra høsten.

Sammen får vi til mer enn hver for oss!

At vi bør ha flere lærere sier vi ikke nei takk til. Samtidig har Nærøysundskolene relativt høy lærertetthet, høyere enn kommuner og fylker som har svært gode resultater. Å kunne lese, skrive og regne er grunnleggende ferdigheter sammen med det å være muntlig og digital. Det er redskapene barn trenger for å lære og utvikle seg. På tross av høy lærertetthet greier vi ikke å innarbeide gode nok grunnleggende ferdigheter til alle elevene på 1. – 4. trinn. Vi har skoler der elevene er veldig gode til å lese og skrive, og vi har elever som ikke opplever å mestre det grunnleggende.

Kvalifiserte lærere som bryr seg om elevene er veldig viktig, men samtidig viser studier at skoler som arbeider systematisk og målrettet med elevenes læring er de som sikrer kvalitet over tid. Gode skoler har også ledere som leder lærernes læring, og som legger til rette for faglig oppdatering, utprøving og delingskultur på arbeidsplassen. Dette har vært sterkt vektlagt i de siste årene, og videreutvikles blant annet gjennom fagfornyelsen.

Kort sagt det er harde prioriteringer; Elevene blir ikke nødvendigvis gode lesere av å spise skolemat hver dag. Men du blir mett, og du får i deg næringsrik mat. Begge deler er viktig – de grunnleggende ferdighetene trenger du for å kunne forstå hva læreren snakker om og for å kunne diskutere med de andre elevene. Samtidig trenger du næringsrik mat for å kunne konsentrere deg, og for å legge et godt grunnlag for en god helse resten av livet. Elever og ansatte trenger også skoler med gode fysiske forhold.

Ansatte i barnehager og skoler i Nærøysund har stått i en krevende arbeidssituasjon gjennom koronaperioden, og spesielt nå på slutten av skoleåret da vi hadde et omfattende utbrudd som rammet både ansatte, foreldre, elever og små barn. «Men vi sto han av’», og jeg vil takke dere for den innsatsen, samarbeidsviljen og fleksibiliteten dere har vist. Så blir det opp til politikere å fortsette diskusjonen i valgkampen. Vi bidrar gjerne med kunnskap og fakta for å sikre riktig medisin.

Akkurat nå er det SOMMERFERIE – og den er vel unt! God sommer!