Gå til sidens hovedinnhold

Hva gjorde Ap selv da de hadde makta, Støre?

Korona-kommisjonen har avgitt sin rapport. I rapporten var det både ros og ris over regjeringas behandling av koronapandemien.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En som først og fremst var opphengt i å framheve risen, var Arbeiderpartiets leder Jonas Gard Støre. Fra sidelinja uttalte han seg først og fremst om svikt i beredskapen, og importsmitten. Grensene har til tider vært åpne, og smitte kom inn i landet.

Støre er iherdig i sin kritikk av dagens regjering, men snakker lite om de muligheter skiftende regjeringer har hatt, og da især de som var utgått fra Arbeiderpartiet.

Støre minner meg om en spiller som ikke kom inn på laget fordi han ikke var god nok. De som tok ut laget for fire år siden ønsket ikke hans deltakelse. Da er det betimelig å stå på linja og slenge ut sin irritasjon. Selv mener han at han er den beste spilleren, og at det er urettferdig at han må stå der bak streken.

Den beredskapen, som han så inderlig klager over, har det vært store muligheter til å innføre den tid Arbeiderpartiet hadde makta i landet. Dette ble ikke gjort. Da en person sprengte regjeringskvartalet, og drepte mange unge mennesker på Utøya 22. juli 2011, måtte politiet rekvirere en liten motorbåt for å komme seg ut til øya. Det ble for mange om bord, og båten måtte stoppe for ikke å gå ned. Hvilken beredskap var da tilrettelagt av den sittende regjering?

Da hele Europa rustet opp i slutten av 30-åra, rustet Norge ned. Regjeringen Nygaardsvold (Ap) så ingen farer fra tysk aggresjon. 9. april 1940 sto tyske styrker i Norge. Det var ikke gjort noen forberedelser for å evakuere konge og regjering. Da måtte stortingspresident Hambro (H) ta tak. Nygaardsvold var satt ut av spill. Det var Hambro som organiserte rømmingen med tog. Hvilke beredskapsplaner var lagt for en slik hendelse? Dette var lenge siden, men mangelen på beredskapsplaner var definitivt til stede også den gang. Ettersom Arbeiderpartiet forsøker å slå politisk mynt på den samme mangelen i forbindelse med koronaepidemien, er det betimelig å spørre hva partiet har gjort i sine perioder med makta.

Jeg har stor tro på at dagens regjering vil rette opp denne svikt i beredskapen, men jeg har mindre tro på at Arbeiderpartiet gjør det.

Hvis valget går som Støre ønsker, er planen å samarbeide med Senterpartiet. Han vil da samarbeide med et parti som er imot Norges rolle i EØS. Sp er sterkt engasjert i bøndenes velferd og situasjon i landet. De forlanger å få tilgang til mange utenlandske arbeidere i sesongene for frukt og grønnsaker. Disse ble siste høst hentet med fly fra Vietnam.

I et innslag på TV for få dager siden ble det konstatert at store mengder treplanter sto i fare for å bli destruert hvis ikke produsentene fikk ta inn arbeidere fra utlandet. De benytter seg av arbeidere som ikke har de samme lønnskrav som norske organiserte arbeidere. Det lønnet seg derfor å sende fly for å hente dem i Vietnam. Dette er typisk bondepolitikk. Det heter seg at hver enkelt bonde blir subsidiert med 60 prosent av sin inntekt gjennom statstilskudd.

Da vi har ganske stor arbeidsledighet for tiden, må mulighetene til å skaffe arbeidere lokalt være til stede. Det er da riktig at lønn betales etter framforhandlede takster.

I «gamle dager» fikk skolebarna fri fra skolen i den tiden potetene skulle opp av jorda. Det ble kalt potetferie. Da ble barna nyttet til å plukke poteter til en dårlig betaling. Det var ikke snakk om forbud mot barnearbeid den gangen. Ettersom teknologien tillot større og mer effektive maskiner, ble barna overflødige i potetåkeren. Da ble fridagene kalt høstferie.

Aktiviteten innen jordbruket har eskalert de siste årene. Det etableres større gårder og flere og mer effektive maskiner. Til tross for dette kreves det flere arbeidere. Faren for koronasmitte gjør det nødvendig å etterleve bestemmelsene om omgang og boforhold.

Derfor er det viktig å engasjere arbeidere lokalt.

Kommentarer til denne saken