Gå til sidens hovedinnhold

Hva gjøres for å hjelpe de eldre når Namsos helsehus er fullsatt?

Når jeg leser NA mandag 27. september, får våre politikere både ros og ris. Hva gjøres for å hjelpe de eldre når Namsos helsehus er fullsatt? På en annen side skal det bygges en barnehage til 40 mill.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er sunn fornuft i denne situasjonen, det tror jeg de fleste mennesker ser. Her i Namsos er det flere små barnehager som driver et flott arbeid for barna – er ikke det bra nok?

Jeg er ingen politiker, men et menneske med god kunnskap om barns beste, både på teoretisk og praktisk plan.

For å ta barns situasjon først. Det er ikke diskutabelt hva som er best for barna opp til 6-7-årsalderen. Det er de små enhetene – der barn blir sett, de får roet seg og være trygg i små grupper. Som en liten gutt sa: – Dette er min barnehage.

Husker godt fra min tid som styrer ved Barnas Hus først på 60-tallet hvor viktig beliggenheten er for denne aldersgruppa. Trær – bakker – der kunne de utfolde sin kreativitet. Når snøen forsvant, var det full aktivitet for å gjøre området fint til 17. mai. De tok ansvar og fikk sjøltillit med sin deltakelse. Et eksempel.

Når det gjelder den økende eldrebølgen, skulle en tro at våre politikere ville gjøre det beste for at de eldre får en verdig avslutning på sitt liv. Det er mennesker som har stått på, for at har fått det velferdssamfunnet vi har i dag. Nå skal de som har vært med å bygge opp landet etter krigen ikke få en trygg tilværelse i sin egen bygd/by. Viser til situasjoner som er beskrevet i NA den siste tiden.

Når kroppen begynner å svikte og vi trenger hjelp til helt nødvendige ting, er det viktig at vi har et hjelpeapparat som stiller opp. Det å få komme til et trygt sted, få hjelp til å lindre smerte og den fysiske hjelpen betyr alt, men den psykiske siden av helhetsbildet er også en viktig del. Få fellesskap med andre i samme situasjon er av stor betydning. En blir en del av felles skjebne som virker positivt i hverdagen.

Les også

Sykepleier: Det som skjer, er at man frykter for å bli gammel i Namsos

Jeg var for noen år tilbake på besøk i en kommune sør i landet. Ei eldre dame jeg kjente hadde kommer på Bygdaheimen, og jeg gikk for å besøke henne. Den atmosfæren i dagligstua glemmer jeg ikke. Beboerne gikk lett rundt og småpratet med hverandre. Her var gammel kultur tatt vare på. Så bryter ei dame ut: «Kjenn så godt det lukter – nå blir jeg sulten!» Det var duften fra kjøkkenet som skapte matlysten.

Tenk å få komme til et slikt sted det alle kjente til hverandre på forhånd!

Kunne vi få til en slik situasjon for de eldre i Namsos?

Ja, for eksempel gjøre om det omtalte samfunnshuset til en hyggelig og trygg alderdomsbolig? Koselige enerom, fellesstue, kjøkken der maten lages, aktivitetsrom, kanskje også et lite varmebasseng. Da kunne dere som nå er i 70-årsalderen og oppover glede dere til å flytte heimefra, der en kanskje sitter alene i lange perioder og føler seg hjelpeløs, forlatt og utrygg.

Noe å tenke på.

Kommentarer til denne saken