Det er ikke lett å bli profet i egen by. Spesielt ikke hvis du bor i Namsos. Om du i tillegg prøver å hylle noen for en innsats utenom det vanlige, ber du om bråk. Spe på med forslag om å reise en statue eller bauta, og du kan virkelig få røsket opp i folkeengasjementet.

Det at bypatriot Jarl Andreassen og vår egen NA-tegner Knut Høihjelle tok på seg å lage en hyllest til D.D.E. i forbindelse med at bandet fyller 30 år i januar, krever derfor både mot og gjennomføringskraft. Nå har de kommet opp med et utkast til en bauta som allerede er bestilt, og som de ønsker å få reist på Festplassen i Namsos.

Det er ingen tvil om at D.D.E. fortjener å bli hyllet for det de har skapt – for både Namsos og Namdalen. De tok arven fra trønderrocken, og det kreative som sprang ut fra arbeiderkultur, i møtet mellom sjø, skog og internasjonale impulser, og skapte en næring av det – og noen av våre mest folkekjære sanger og kulturskatter. D.D.E. banet veg for at også andre, mer veletablerte artister, kunne gjøre musikken til en leveveg, ikke bare for dem selv, men et helt apparat rundt. Før koronapandemien la turné-Norge brakk, omsatte artister med utspring fra Namsos gjerne for rundt 100 millioner kroner i løpet av et festival-år.

Til tross for at de har holdt på i snart 30 år, har D.D.E. et utrolig stort publikum også blant de unge. Uansett om en liker musikken eller ikke, det hadde ikke vært noe rocke-hotell i Namsos uten D.D.E.. Og medlemmene i bandet er blitt boende distriktet, og sørger for både skatteinntekter og arbeidsplasser til flere enn de som står på scenen.

Derfor skulle det bare mangle at ikke det markeres skikkelig i Namsos hvilken betydning bandet har hatt for byen. Men skal det gjøres ved å reise en bauta på Festplassen? Statuen av Åge levde også en omflakkende tilværelse før den landet på Festplassen, der det føles som den hører hjemme. Flere har tatt til orde for å flytte bysten av Olav Duun dit også, og mener den lever et bortgjemt liv ved den gamle bankplassen. I Trondheim diskuteres det nå hardnakket hvor Torgkona skal stå. I fjor oppstod det en heftig debatt rundt kravet om å fjerne statuer av Winston Churchill. Statuer og bautaer har en egen symbolkraft som vekker engasjement, er ment å stå til evig tid, men som kan tolkes forskjellig i tida de lever i.

I Namsos finnes det allerede et monument over trønderocken og D.D.E.. Det er ikke Rock City-bygget, men «Vinsjan på kaia». Dette var også et initiativ fra bypatrioter, med støtte fra både privatpersoner og næringsliv. Vinsjan på kaia er blitt en attraksjon, til tross for at det aldri har vært noen vinsjer på kaia i Namsos. Det er fordi installasjonen Vinsjan på kaia gir følelser og assosiasjoner utover det en bauta eller statue klarer. Står du der en sommerdag, kan du også kjenne lukta av olje og sjø fra småbåthavna.

Historien om D.D.E. og trønderrocken fortelles både i plakatene som står ved Vinsjan på kaia, og i Opplevelsessenteret for Trønderrock like ved, både i tekst, bilder og video. En ny D.D.E.-hyllest trenger ikke gjenfortelle det. Namsos er og blir en musikk- og kulturby, og det bør gjenspeile seg i hele byrommet, ikke bare på Festplassen. Men i stedet for bautaer og statuer, som monumenter over noe som har vært, kan en ta utgangspunkt i sangene og tekstene, som kommer til å leve videre. Det er det Vinsjan på kaia gjør på en genial måte. Det samme da D.D.E. selv la sin jubileumsturne innom Bergen, Murmansk og Mo.

Så hva kan være å bygge videre på det? Legge E6 via Namsos? En klinekasse på Klompen eller langs strandpromenaden? Fylt med silketørkle fra Kina?

Æ hadd fått hyre, vi sto bak nån kassa og klina. Æ lova dæ pakke med silketørkle fra Kina.

D.D.E. /Idar Lind - Vinsjan på kaia