Gå til sidens hovedinnhold

Hva var det nå igjen...?

I all hast og med panisk mine, famler du deg fram mellom butikkhyllene på nærbutikken. Myser mot venstre og mot høyre etter desperat å komme på hva i all verden det var du skulle ha som var som viktig.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den essensielle varen du sirlig hadde notert navnet på, på en gul-lapp i entreen hjemme, og som fremdeles ligger der. Hjemme. Du ender med å fylle handlekorga med varer du egentlig ikke skulle ha, og kommer søren ikke på Zalo-en før du er hjemme igjen.

Hva er det med husken vår, som alltid skal spille oss et puss når vi trenger den som mest? Som lar oss i stikken i småpinlige situasjoner hvor du åpenbart burde ha huska. Og hva vil det si å ha en dårlig husk? Å være glemsk? Tja.

Det er vel ingen hemmelighet at vi glemmer et og annet hele gjengen. Hver eneste dag. Alt fra avtaler, bursdager og møter, til mindre gjøremål du hadde lovt deg selv du skulle gjennomføre. Som f.eks. å sette på ei maskin kulørt eller å sende de brevene i posten. Alle glemmer, hele tiden. Men innrøm det, innimellom blir du bekymra. Som når du må ta et dypdykk inn i hukommelsens bunnløse farvann når kollegaen din spør hva du har gjort i helga. Eller når du skal erindre hvordan du tilbrakte fjorårets sommer. For innimellom går det rett og slett i svart. Ikke pokker om du kommer på hva du gjorde i helga. Og ikke hva du spiste til middag for to dager siden heller, for den saks skyld.

Men er det så farlig å glemme, da? Ifølge psykolog og hukommelsesforsker Martin Kragnes Bystad er det ikke bare normalt å glemme, men også ganske viktig. Han mener hjernen bruker masse energi på å huske, og dermed prioriterer ganske hardt. Å gå rundt og huske alt mulig rart er trolig ingen sunn tilværelse, mener forskeren, som også trekker fram det faktum at menn har en tendens til å glemme enda mer enn kvinner. Hva du gaflet i deg til middag for så og så mange dager sider anses, naturlig nok, trolig som mindre viktig å bruke energi på å huske. Informasjon hver enkelt synes er relevant og viktig, har derimot større sannsynlighet for å bli husket. Dette, i tillegg til opplevelser tilknyttet sterke følelser. At stress, søvnmangel, bekymringer og redusert oppmerksomhet medfører glemskhet, taler vel sin egen sak.

Det er for så vidt også velkjent at dårligere hukommelse og større glemskhet forbindes med økende alder. «Jeg har blitt så gammel og glemsk»-sitatet likeså. I så måte er aldersglemskhet både naturlig og udramatisk. Glemsomheten går ifølge Bystad derimot over fra å være normal til unormal når en person plutselig begynner å glemme store og viktige elementer i livet.

Men hva så med «jeg bare Googler det»-tendensen? «Google», dere – allviterens far og mor og velsignede hjelpemiddel. Eller blir vi (som jeg sterkt mistenker innimellom) dummere av hele tiden å skulle slå opp alt uten å måtte tenke selv? De lærde strides. Noen forskere ved Columbia University i New York gjennomførte flere eksperiment for å se hvordan søkemotorer og smarttelefoner har påvirket vår evne til å huske. Deres konklusjon angående «Google-effekten» landet mot at vi nå har større evne til å huske hvor og hvordan vi kan finne informasjon, framfor å huske selve informasjonen. Dette kan ses som å frigjøre lagringsplass i hjernen. Og det høres jo bra ut?

Det er jo så praktisk bare å plotte inn en adresse i «Google Maps», og la vegbeskrivelsen lede deg fram over hump og haug uten å måtte tenke navigasjon. Men er ikke dette på sikt en bekymringsverdig og «hjernedød» strategi? Ikke nødvendigvis, ifølge forskninga, som framhever at bruk av både «Google» og «Siri» kan være fordelaktig, og holder hjernen vår engasjert. Om en derimot ønsker å forbedre hukommelsen sin, er ikke dette umulig. Om du leter fram et kryssord eller sudoku, er du på gang. I tillegg vil søvn, et sunt og variert kosthold og å unngå stress, være hensiktsmessig for at hjernen skal få næringsstoffer og drivstoff gjennom friske blodårer. Hjerneforsker Kaja Nordengen, som har skrevet boka «Hjernetrening», anbefaler å prøve noe nytt hver dag. Bryt vaner, utforsk nye måter å løse gjøremål på og gi deg selv utfordringer.

Så da er det bare å slå seg løs, da. Ta helgevasken i motsatt rekkefølge, lær deg et nytt språk, gå en annen veg til jobb – og gå til butikken uten handlelapp? For sistnevnte er visstnok mulig. Enten ved å lage seg mentale kart og/eller reiseruter jevnfør Loci-metoden, eller ved å lage seg assosiasjoner.

Personlig sitter det langt inne å skulle droppe alle gul-lappene, notatene i almanakken og pakkelistene før enhver helgetur. For hva om jeg glemmer å ta ut søpla før jeg reiser bort? Eller ladeledninga til mobilen? Det er tross alt ikke alt Google kan bidra med heller. Heldigvis.

Og som tyngden av forskninga konkluderer med, er det jo både normalt og sunt å glemme litt innimellom.

Kommentarer til denne saken