Gå til sidens hovedinnhold

Hvilken innvirkning vil det få for livskvalitet for fastboende, for turisme og annet?

Jørn Otto Røed, grunneier og eier av Nærøysund kraftbetong uttrykker at det er trist og beklagelig at diskusjonen ikke holdes på et faktabasert nivå.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste to årene har folk med tilknytning til Salsnes stått på for å fremme fakta angående denne saken, noe man blant annet har kunnet lese om i flere utfyllende innlegg i Namdalsavisa.

For det første. Vi ble opplyst om tiltaket i april 2019, via en liten notis i Namdalsavisa. Da ble vi gjort oppmerksom på at hele området på 400 dekar skulle snauhugges i mai samme år. Det skulle skje før artsregistreringer var foretatt, midt i hekke- og kalvetida for skogens fugler og dyr. Dette fikk vi heldigvis satt en stopper for.

Etter at Røed etter det trakk sin ervervede eiendom ut av bygdas jaktlag, og dermed endte en lokaltradisjon fra etterkrigsårene, muligens for å kunne flagge at jakt og friluftsliv ikke foregår i området(?), ønsker altså foretakshaver nå, snart to år etter notisen i Namdalsavisa, en debatt på et faktabasert nivå.

Les også

Presisering om planene rundt Østtun masseuttak på Salsnes

Vi har lest og gått igjennom det reviderte planforslaget fra 2020. Grustaket som ligger på eiendommen i dag, omtales i planprogrammet til å være på ca. 30 dekar, hvorav 17 dekar ligger utenfor området som er avsatt i kommuneplanen. Noe av dette grustaket har beveget seg inn på naboeiendommen.

Er det hensyntatt at 17 dekar av grustaket ligger utenfor avsatt område på 57 dekar? Dersom dette ikke er tatt i betraktning, burde det vært det? Det omtalte grustaket ble satt i drift på tidlig 1980-tallet, og ble benyttet til bygging av Fv 769, en veiforbindelse som har forenklet hverdagen for generasjoner på Salsnes, og har ikke vært i bruk siden veien til Ølhammeren og Jøa, som i sin tid var Fosnes' kommunesenter, ble bygget.

Grustaket ble åpnet et tiår før området ble vedtatt varig vernet under verneplan IV for vassdrag. Røed uttrykker i Namdalsavisa 20. desember 2020 at et masseuttak på 4 millioner kubikk faktisk er ganske lite, og at det nye planforslaget på 860.000 kubikk er veldig lite i forhold til masseuttakene man kan finne ellers i Namdalen.

Om det er så lite, er det ikke da også unnværlig? Vi vet at foretakshaver har gått vekk fra planene om steinbrudd, men som folk på Salsnes erfarte i forbindelse med bygging av Fv 769, benyttet Vegvesenet seg av knuseverk på grunn av all steinen som ligger i bakken. Har ikke Nærøysund Kraftbetong tenkt å utnytte ressursen denne steinen representerer? I Namdalsavisa 2. november 2020 var det en reportasje med naboene til Hagan steinbrudd på Kolvereid, hvor de sto fram og sa at bo- og blilyst var borte på grunn av trafikk og støy fra anlegget dag og natt, samt helligdager. Disse ble da møtt med «forståelse» av foretakshaver.

Dersom det formelt ikke er mottatt klager på Hagan, så skal det bare noen klikk til på Einnsyn.no for å finne klager på støy, støv og andre avvik ved andre lokasjoner i tilknytning til foretaket, og dette vil vi tro er uavhengig av om maskinparken som blir benyttet er ny eller gammel. Vi har vanskelig for å tro at fergetrafikken som passerer over Salsnes noen ganger om dagen vil overskygge støyen som maskinparken vil utsette innbyggerne for mer eller mindre kontinuerlig og daglig i 20 år framover.

Den 30. juli 2007 leverte Fylkesmannen og Miljøverndepartementet en innsigelse i forbindelse med at Fosnes kommune ville åpne opp for spredt boligområde like nordøst for Ånholmen, hvor det ønskes å etablere dypvannskai for utskiping av massene. Dette på grunn av at det var i strid med interesser knyttet til strandsonen. Det ville åpne opp for privatiserende tiltak som igjen ville medføre negative konsekvenser for friluftsliv, natur og landskapsinteressen i området. Det ble fremhevet at kombinasjonen av en lengre strekning med karakter av relativt urørthet, bakland av skog og utsiktsrett i havet, ga strandstrekningen en egenart av attraktiv karakter. Videre ble det vist til at området er lett tilgjengelig fra veien og at det faktum at granskog som grenser direkte til Atlanterhavet i seg selv er svært spesielt og unikt.

Fylkesmannen konkluderte med at det er betydelige eksisterende og potensielle strandsoneverdier i området. Miljøverndepartementet viste til Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007), regjeringens miljøpolitikk og Rikets miljøtilstand. Det ble fremhevet her som en viktig arealpolitisk føring at strandsonen skal bevares som natur og friluftsområde for alle, og at det oppfordres til streng praksis ved behandling av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen.

Avslutningsvis kunne kanskje Røed legge fram noen tall og betraktninger som viser hvor mye Namsos kommunes verneplaner, miljø og klimamål har å tjene på at landskapet på Salsnes, (som i dag i stor grad er uberørt, ligger i umiddelbar nærhet til befolkningen her ute og innenfor en vernesone) blir brukt som masse til betongproduksjon i Nærøysund? En av versting-industriene vi har med tanke på CO2-avtrykk.

Hvilken innvirkning vil det ha på eiendom og boligpriser på Salsnes? Hvem skal dekke slike eventuelle tap? Hvilken innvirkning vil det få for livskvalitet for fastboende, for turisme og annet? I planforslaget står det at masseuttaket vil ha: «vesentlig virkninger for miljø og samfunn». Det er ikke bare fakta, men også sterke følelser som ligger til grunn for motstanden dette tiltaket har møtt på Salsnes.

Folk vil ha fred og ro, og ønsker å bevare nærmiljøet, beiteområdene og friluftslivsområdene sine, både for naturen, beitedyr og for oss selv. Vi ønsker oss stillhet, det vil si støy- og støvfritt! Underskrifter overlevert til ordfører i Namsos kommune viser at 95 prosent av de fastboende ikke vil ha dette tiltaket som nabo.

Det er fakta nok!

Kommentarer til denne saken