Hvis nesten ingen forstår at det er en god idé å sentralisere tingrettene, er det kanskje ikke en god idé

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) Regjeringen vil slå sammen en lang rekke tingretter. Tingretter som forsvinner, skal bli til «rettssteder» med lokaler hvor det fortsatt kan holdes rettsaker. En sentral administrasjon vil avgjøre om det skal være tilgjengelig administrativt personell og dommerressurser ved disse rettsstedene.

Regjeringen framstiller dette som en desentralisering. Det hviler kanskje på gode intensjoner, men minner mistenkelig om blomsterduft fra tigermunn. Forslaget til ny struktur for domstolene legger først og fremst til rette for sentralisering og svekket rettssikkerhet.

Ord er nemlig ikke nok, noe mistilliten til «nærpolitireformen» illustrerer så altfor godt. Høylytte protester og tidvis latterliggjøring av politireformen landet rundt har tydeligvis gjort begrenset inntrykk.

Trenden er «robuste fagmiljø» og «intern kostnadseffektivitet», en stadig mer oppsplittet stat og mål som peker innover i etatene i stedet for utover mot innbyggerne.

Det smarteste for nye, store tingretter er å samle rettssaker og personell på så få steder som mulig. Over tid vil trange budsjett ikke gi tingrettens ledelse noe annet valg enn sentralisering. Når makten overføres fra politikerne til domstolsadministrasjonen, er det nettopp denne utviklingen man legger til rette for. Å kalle dette en struktur for desentralisering er lite troverdig.

For samfunnet er sentralisert domstolsbehandling dårlig nytt. Mye tid og penger vil forsvinne på reiser og overnattinger for sårbare mennesker. Mange av dem er allerede på felgen etter vold, overgrep, svindler og krangler, og kommer til å vegre seg mot den ekstra belastningen som sentralisert domstolsbehandling fører med seg. Rettssikkerheten for disse blir svekket.

For domstolen kan det, ironisk nok, være besparende at terskelen inn blir så høy for mange, at de resignerer og dermed ikke tar opp dyrebar tid i retten.

Advokatmiljø vil også sentraliseres i dragsuget av tingretten. Det forsterker utfordringene med å søke bistand og hjelp i vanskelige situasjoner, og rettssikkerheten svekkes ytterligere.

Advokatdekningen per innbygger i gamle Sør-Trøndelag er allerede mer enn dobbelt så høy som i gamle Nord-Trøndelag. I Oslo er den mer enn 20 ganger så høy. Er det desentralisering å forsterke denne skjevheten?

Lokalpolitikere i alle parti går mot den foreslåtte endringen og vil beholde og styrke Namdal tingrett. De ønsker å verne om rettssikkerheten og velferden til befolkningen de er ombud for. Vi tror dessverre de gjør det med god grunn.

Det er fullt mulig å forbedre og styrke tingrettene innenfor dagens system. Men da må politiske myndigheter ønske å bruke sin makt i utformingen av dette som er kritisk viktig infrastruktur for hele befolkningen. I motsatt fall kan man resignere og overlate viktige politiske valg til domstolsadministrasjonen. Det både håper og tror vi at Stortinget ikke velger.

Reformen kalles en desentralisering. Det fikk oss til å tenke på keiseren som var så strålende fornøyd med seg selv, men som ble avkledd for alle andre.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken