Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er alle nødutgangene?

Det var da voldsomt som han hisset seg opp.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ingen skal bli mobbet, og en redaktør skal slettes ikke forsvare mobbing i sine spalter».

Hva var dette? Min gode kollega Svein-Tore Hovd gikk rett i strupen på meg. Folk i en slik sinnsstemning må stort sett bare få tømme seg. Det er lurt.

«Du har vel tenkt å skrive om samfunnshuset i Namsos, og jeg er uenig med deg. For det må rives».

Ja, det stemte nok. Jeg var i denne modusen ettersom politikerne i mars måned skal stake ut den videre skjebnen til det som omtales som det prektigste gjenreisningsbygget etter krigens herjinger. Samfunnshuset i Namsos.

«Så du ikke MGP? Har du ikke sett hva vinneren Tix har måttet gjennomgå?»

Jeg er ingen kultursnobb, men MPG-finaler har aldri vært noe for meg. Helt til sportssjefen dukket opp.

«Jeg har vært skeptisk til Grønneberg i Dagbladet i mange anmeldelser, men jeg synes han gikk langt over grensa i forhold til hva som er innafor. Stakkars Tix. Og enda verre var egentlig Dagbladets redaktør som forsvarte det med at: Slike ting må Tix tåle når han melder seg på. NEI; mobbing skal vi aldri tåle. For det var, mobbing».

Jeg måtte lese meg opp, og det var ikke måte på hva artisten Tix måtte gjennomgå av musikkanmeldere i hovedstadspressen og NRK.

For historien gjentok seg. Musikkanmelderne kom på kollisjonskurs med folket. De som stemte.

For folket elsket Svanen Tix.. Grønneberg tok det som en mann og skrev:

«At sjøl om ein million fluer likar drit, betyr ikke det at drit er bra».

Stilig, ikke sant? Det er ikke noen bedre enn friskt språk i spaltene, gjerne med en snert. Noe en ikke glemmer.

Selv glemmer jeg ikke da vi satt klistret til radioen i 1981 og hørte på fotballkamp. Avdøde Bjørge Lillelien skrek ut: «Rampen Phil Neal sparker Tommy over ende bakfra. Phil Gris Neal!».

For meg ble da Neal en gris, men de to skværet opp, og Tom Lund kom fra det uten varige men. Har vi sett en bedre fotballspiller?

Tix er da ingen dritt. På plussida skal Grønneberg ha det at han syntes det var fint at Tix spiller på personlige opplevelser.

For Tix har dessverre, i likhet med så altfor mange andre unge, slitt med seg selv. Så mye at det kunne ha gått rent så galt. Derfor var det fint å se de tusenvis av støtteerklæringene han har fått i ettertid, etter seieren og slaktet.

Gode skribenter kan bruke språket som et verktøy til å mane fram bilder hos leseren uten å tråkke objektet ned i dritten. I NA skal vi ha en både frisk og modig tone. Men vi skal ikke rakke ned på noen – da har vi utspilt vår rolle. Som revyanmelderen i NA for en god del år tilbake. Han satt i samfunnshussalen sammen med et forventningsfullt publikum.

«Etter en stund begynte jeg å se meg fortvilet rundt: Hvor er nødutgangene?»

Fornøyelig skrevet, men daværende redaktør fikk julefreden brutt.

Slik stemningen er nå, er det kanskje noen andre som bør lete etter nødutganger. Vi kan alle ha godt av å ta noen runder med oss selv og stille spørsmålet min far alltid stilte meg når noe hadde gått skeis: «Var nå dette nødvendig?»

Folkets dom. Den kan være nådeløs, men gir et bilde av hva som treffer de fleste. Frode Viken, som vi alle savner, fortalte at han som låtskriver fra Namsos følte seg herset med av anmelderne i Akersgata. Tix har følt på det noen dager, mens det pågikk mot namsosbandet i årevis. Frode spisset penna, D. D. E. spilte skjorta av seg, og vant hele Kongeriket. Frode har satt varige spor etter seg i norsk musikkhistorie.

Og når vi er inne på spor. Kjære ordfører Arnhild Holstad, og øvrige våkne lokalpolitikere i Namsos. Ikke hør på Hovd. La det swinge. La oss få beholde samfunnshuset vårt.

Terningen er kastet!

Kommentarer til denne saken