Det er helt dagligdags å ha oversett denne juvelen blant andre juveler, men nå har altså Rock City etter diverse viagraforsøk definitivt mistet sin potens og vi ser mot Klompen. Du vet, den vi alltid har sett inn i og lurt på hva er.

«Klompen» kalte vi den. Den har lenge vært anerkjent, men i det siste har det gått opp for oss dens stimulerende effekt. Noen har prøvd å sette et lysende juletre på den hver desember, men gjett - det ble ikke jul i år heller. Nå når kommunen har oppdaget Klompens uutnyttede potensial begynner den å lure på hvordan man skal få folk til å komme til målet. Ja, de må jo gå for det, da kommer de!

Det trengs trapp (og skilt spør du oss med personlig erfaring). Klompen 12.000 trinn, hold ut, når du når destinasjonen er det deilig tenker jeg meg at det står. Jeg fant endelig Klompen osv. Selfies.

Altså, man får ta ett skritt av gangen her. Og så mye som er skrevet i bokstaver og skrævet i annet her i Namsos, i forhold til musikken som lages, så synes jeg det er helt på sin plass at den der «Klompen» får litt oppmerksomhet nå. Den ruver tross alt over byen som en ustimulert liten gledesdiamant hvis ekte potensial aldri har blitt anerkjent. Det forundrer meg at vi ikke har kommet lenger og at vi trenger en trapp til noen milliarder for å skjønne hva som gjelder, men jeg heier på det.

Jeg hadde bygget en trapp til min klompen selv om jeg hadde hatt kommunekuk og økonomi. Lenge leve Klompen.