RØRVIK: Sola skinner, og måsene gir fra seg sine vanlige fraser mens redningsskøyta «Harald V» legger ut fra kaia i Rørvik.

Skipsfører Thor Audun Sætran fløyter på tur forbi Rørvik sentrum.

– Hvem hilste du på?

– Kjerringa som sitter på jobb, smiler han.

– Så mye mer enn sleping

Den humanitære organisasjonen Redningsselskapet ble stiftet i 1891, og feirer dermed 130 år i år. Samtidig kan de mange redningsskøytene se tilbake på et år med oppdragsrekord. I 2020 ble til sammen 31 liv reddet, og assistanse eller hjelp ble gitt til 5.965 båter.

– Det er mange som tror at ei redningsskøyte bare er ute og sleper båter, men det er så mye mer enn det, sier Thor Audun, som kommer fra Kolvereid og har vært ansatt på skøyta siden 2012.

Sammen med de to andre som er på plass her i dag, har han lagt bak seg tre uker på jobb, og har ei igjen før han kan dra heim på fri.

Her på «Harald V», som nå beveger seg sakte ut fra småbåthavna, driver de primært med søk og redningsoppdrag (SAR), koordinert av Hovedredningssentralen. I tillegg utfører skøyta ambulanse-, brann- og losoppdrag, og assisterer fiskeflåten og båtfolk generelt.

Men for redningsskøyta er det rolige tider nå på starten av det nye året.

– Januar er som regel rolig. Fiskerne har dratt nordover, og nå går det mest i loskjøring, sier Thor Audun, som legger til at det er greit at det er rolig innimellom.

– Vi opprettholder beredskap, men får også tid til å gjøre en del vedlikehold og holde øvelser.

Vi møter mange båter i sundet idet vi beveger oss videre nordover – de fleste av dem er ifølge skipsføreren lastet med sild.

– Hva tenker du når meldinga kommer, og uhellet er ute?

– Du gjør deg noen tanker – men du må bare fokusere på jobben og være klar i beskjedene dine, sier Thor Audun, som påpeker at det ikke alltid er dårlig vær de er ute i.

– Men det er krevende når det er dårlig vær og lite sikt. Det kan være ganske mye å ta hensyn til her ute med mange holmer og skjær, og det er litt krevende å ha ansvaret.

Har lagt seg på minnet

For Thor Audun er det flere episoder som har satt seg fast på minnet etter å ha arbeidet med dette i snart ti år.

– Jeg husker et oppdrag som var veldig spesielt. Det var Kystradioen som ringte, og den eneste beskjeden jeg fikk var at det lå fullt av folk i sjøen. Og da ble jeg litt spekulativ.

Han begynte å bevege skøyta nordover, og etterhvert skulle det vise seg at det var kun var snakk om én person.

– Da var det en båt som hadde gått ned, og noen andre fikk berga han som lå i vannet før vi kom fram.

– Hvorfor husker du det så godt?

– Du gjør deg noen tanker når du får telefon om at det ligger masse folk i sjøen, og du begynner å lure på hvordan du skal gripe an situasjonen når du kommer dit. Du prøver å danne deg et bilde av hva som kan møte deg, men du vet jo ikke.

En annen opplevelse som sitter ferskt i minnet, var da en person falt ut av en oppdrettsbåt.

– Han hadde veldig lav kroppstemperatur da vi kom ut til ham, så det var bare et tidsspørsmål før det gikk galt, sier Thor Audun, som på tur ut i Nærøysundet kan se for seg alle stedene han har bistått både folk og fartøy. Det er helt åpenbart at han har tilbrakt mye tid her ute.

– Det var her vi hjalp hurtigruta, sier han og peker.

Begge opplevelsene Thor Audun har lagt seg på minnet endte godt, og det gjør det heldigvis de aller fleste gangene. Det er nettopp det som gjør at arbeidet oppleves så meningsfylt.

– Du føler deg takknemlig når jobben er gjort, og folket er takknemlige for at vi kommer. Det er mange oppdrag vi drar ut på som er enkle ting som at en båt som har fått motorstopp. Men om det tar litt tid før vi kommer – og båten driver med strøm og vind – kan det være litt hektisk ei stund.

Siden den første redningsskøyta ble sjøsatt i 1883, har redningsskøytene reddet 6.577 menneskeliv.

For perioden 2003 – 2020 har 41 liv blitt reddet av redningsskøytene i Trøndelag.

Fra «Harald V» ble satt inn i operativ tjeneste i 2003, har 31 liv blitt reddet.

Store avstander

Espen Solvang sitter i stolen ved siden av Thor Audun. Han er navigatør, og er ny om bord på «Harald V».

– Jeg har kun vært i Redningsselskapet i ett år, og blir plassert der det er behov for meg, sier han, som i sommer var stasjonert på Sørlandet, og hadde det travelt med å bistå fritidsflåten.

I likhet med Thor Audun synes han at det er en meningsfylt jobb han nå har startet i.

– En liten ting for oss kan være ganske stort og utfordrende for den enkelte. Da er det godt å komme ut og hjelpe dem, og få takknemlighet tilbake. Det setter jeg stor pris på, og det gir en følelse av å ha bidratt med noe positivt.

– Hva er forskjellen på å være der og komme hit til Rørvik?

– Her kan det fort være litt større oppdrag, med større avstander, større båter og gjerne mer utfordrende vær, sier han, som er glad for å få oppleve forskjellene på de ulike stedene i landet.

– Jo mer jeg er med på, jo mer lærer jeg. Som ny er det gull verdt.

Og det er nettopp de lange avstandene som er utfordringa her ute. Redningsskøyta har ansvar for det store området fra Vega i nord til Roan i sør.

– Den nærmeste faste skøyta sørover er på Hitra, mens det nordover er Træna eller Bodø. Så det er lange avstander det er snakk om, forteller mannskapet.

– Er dere aldri redde?

– Nei, svarer Thor Audun raskt.

– Den dagen jeg blir redd, er det bare å gå på land. Du må ha respekt for vær og vind, men du må ikke være redd.

Travelt både dag og natt

Vi stopper her ute hvor havet har åpnet seg litt – og det er plass til å kjøre en liten øvelse. Med Heilhornet som utsikt, går Espen og maskinist Roy Arne Karlsen ut og trekker dekket av redningsbåten som står på dekk.

Med krana heiser de den ned på sjøen.

– Når tar det seg opp med oppdrag igjen?

– Det tar seg opp nå som vinterfisket starter utenfor Vikna. Da kan det bli travelt, og det samme når fritidsflåten er i gang i mai, forteller Thor Audun, som sitter inne og følger med på det de kollegene gjør.

Og når det blir travelt for redningsskøyta, er det travelt både dag og natt. Når det kommer flere oppdrag samtidig, gjelder det å sortere hva som er mest prekært.

– For eksempel var vi på tur til Brønnøysund for å hente en båt, men på tur dit måtte vi stoppe på Lekafjorden og slepe inn en båt til Gutvik. Så dro vi videre og hentet båten, og dro innom i Gutvik før vi tok med oss begge inn. Du må være litt løsningsorientert.

Espen har satt seg om bord i den lille redningsbåten, og skal snart ta fatt på dagens lille øvelse: Å hente opp journalisten som har fått på seg tørrdrakt og plutselig ligger i sjøen og dupper.

– Hvordan går det med deg, spør han, mens han nærmer seg undertegnede, som med sola i øynene ikke får noen særlig stor smakebit på havets krefter denne rolige formiddagen.

Videre slenger han ut redningsnettet, og like fort har han fått rullet meg opp i båten – om ikke like tørr som før, så i alle fall helt trygg.

«Da returnerer vi til skøyta igjen», sier han i radioen, før Thor Audun bekrefter fra førersetet.

Vi kjører inn mot redningsskøyta, og ikke lenge etter er båten heist opp på dekk igjen. Det er ingen tvil om at dette er rutine for de tre som jobber om bord.

– Opplever dere at folk er flinke til sjøs?

– Det er noen vi møter som burde hatt mer kunnskap, men i de aller fleste tilfellene møter vi på kjempebra sjømannskap. Jeg synes også at folk er dyktige til å holde seg inne når det er dårlig vær, sier skipsføreren.

Stor utvikling de siste åra

Med på turen i dag er Stig Fredriksen. Han har vært ansatt i Redningsselskapet siden 2014, og har kontorsted i Namsos. Han har vært med på å utvikle selskapet til det som det er i dag.

– Jeg fikk forespørsel om å være på et samhandlingsprosjekt, og jobbet med det i ett års tid. Etter det ble jeg ansatt som beredskapsrådgiver for Midt-Norge, forteller han.

Oppgaven er å skape god samhandling mellom Redningsselskapet og de andre beredskapsaktørene, samt at alle politioppdrag ligger under ham.

– At Redningsselskapet er 130 år, merker du ikke på alderen. Dette er en oppegående aktør som hele tida har fokus på utvikling og beredskap. Og det har skjedd mye de siste åra.

Stig har lagt bak seg 36 år i politiet, og beskriver det som at han egentlig skiftet side rundt bordet da han startet arbeidet i Redningsselskapet.

– Jeg burde egentlig bare ha begynt med dette før. Det er så givende å få være med på å skape noe, og jeg trives på jobb hver dag, sier han, som har nådd målet om å gjøre Redningsselskapet mer synlig i beredskapen.

– For å få til samhandling, må ressursen være synlig. Og Redningsselskapet har vært forholdsvis usynlig blant de andre aktørene, sier han, som var med på å få montert GPS-sendere på skøytene, slik at operasjonssentralene ser hvor ressursen er til enhver tid.

– Da ble vi plutselig brukt, og oppdragsmengden gikk opp.

Nå betaler politidirektoratet en årlig sum for å bruke redningsskøytene, og redningsskøytene har også blitt tilkoblet nødnettet.

– Det vi kan risikere – og det som skjedde – var at ressursen lå her ubrukt. Politiet skaffet private båter for å komme seg ut, samtidig som denne lå til kai.

At Stig er på plass i Namsos, synes Thor Audun er positivt.

– Det er han som er kontakten vår når det gjelder beredskap, og er det noen problemer eller spørsmål så er han der, sier han, som også påpeker at det har skjedd mye de siste åra.

– Jeg merker stor forskjell på hvor mye mer synlig vi har blitt de åra jeg har jobbet her.

Tallene gir energi

Vi legger kursen mot småbåthavna igjen, og med sola i øyene kan vi konstatere at det som forventet ble en rolig dag – uten alarmer.

– Blir dere aldri sjøsyke?

– Hvis jeg har vært heime en måned, og så drar rett ut i dårlig vær, kjenner jeg det godt, forteller maskinisten, som er stasjonert på «Harald V» for første gang. Han har jobbet i Redningsselskapet i ti år, og er fast ansatt på skøyta i Bodø.

– Men du blir vant til det.

– Det er det samme for meg. Men blir du sy, k må du bare få spydd og bli ferdig med det. Du har ikke noe annet valg enn å stå i det, sier Espen, som har fått av seg redningsutstyret og er tilbake i den blåkledde uniformen i likhet med de to andre.

Nå går turen tilbake til havna, hvor det er maskinisten sin tur til å lage middag. På dagens meny står det fiskekaker.

– Vi lager mat tre dager på rad før vi bytter, forteller Thor Audun, som påpeker hvor viktig det er med god kjemi blant dem som bor sammen på skøyta i fire uker i strekk.

– For å sette det på spissen: Er det en som plages med kjerringa, så plages vi med henne alle sammen.

De ler, før dagens kokk legger til:

– Men det er ikke alle stasjonene som er like bra som denne. Her kan du trekke deg tilbake i bua på land om du vil, så her har vi det veldig bra.

Og at kjemien stemmer er ikke viktig bare for disse tre.

I Norge finnes det 25 fast bemanna skøyter som den i Rørvik, og like mange frivillige redningskorps. I Redningsselskapet er det derfor nesten 200 faste ansatte sjøfolk, i tillegg til 1.200 frivillige.

– Det er viktig at kjemien stemmer, om ikke går det utover hele drifta. Vi har veldig stort fokus på det i Redningsselskapet, sier Fredriksen, som ramser opp tallene på hvor mange «Harald V» har hjulpet i løpet av tjenesteperioden.

Og det er ikke småtteri.

31 liv reddet.

5.380 personer assistert.

4.831 fartøy assistert.

– Å høre disse tallene gir oss energi, smiler Thor Audun.

– Vi er takknemlige for å ha kunne vært med på å berge så mange.