Gå til sidens hovedinnhold

I løpet av en måned telte han over 60 ulike ansatte som var innom heimen sin

En av de første innspillene jeg fikk som politiker, var fra en innbygger som var avhengig av å få kommunale tjenester flere ganger daglig.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I løpet av en måned telte innbyggeren over 60 ulike ansatte som var innom heimen sin. Til flere av dem måtte innbyggeren selv fortelle hvordan tjenestene skulle gjennomføres. Den gang som nå, stiller jeg meg spørsmålet: hvordan jeg ville ha hatt det hvis det var meg?

I helse- og omsorgsektoren i Norge jobber 2 av 3 ansatte deltid, og blant de som går turnus, jobber 3 av 4 deltid. For ansatte fører det til at de må jage vakter. De får en uforutsigbar arbeidstid, lønn og fritid. Det gir problemer med lån og opptjening av pensjon. I tillegg må de stadig lære opp uerfarne og nye kollegaer. Mens det fåtallet som går i større stillinger, erfarer helgejobbinga med ukjente mennesker som en belastning.

Ledere opplever en ustabil arbeidsstokk. De må kontinuerlig rekruttere nye ansatte og leie inn vikarer. Det er mange som trenger veiledning, hvilket tar tid og gir ledere lite rom for andre oppgaver og faglig utvikling.

Paradokset er at deltidspraksisen foregår i en sektor med stort behov for arbeidskraft. Lenge dreide heltidsdebatten seg om frivillig og ufrivillig deltid, samt hvem som hadde ansvaret. Det ble forstått som et individproblem - og ikke et samfunnsproblem. Men deltid stykker opp tjenestene og kunnskapene. Det er en byrde for de som er på jobb, for de som skal administrere og de som bruker tjenestene. For samfunnet er det dårlig bruk av kompetanse. I dag de involverte enige i problembeskrivelsene og har undertegnet en heltidserklæring. Grovt sett har den gitt mange skuffa prosjektledere, mens enkelte kommuner har hatt en mer positiv utvikling.

I Namsos lærer vi av disse kommunene og av forskerne. Vi tenker nytt og utfordrer eksisterende organisering, kultur og arbeidstidsordninger. Kommuneplanens samfunnsdel og flertallspartiene i Namsos er tydelig på at målet - er en heltidskultur med faste, hele stillinger. Utvalg for folk følger temaet tett, mens det sentrale partssammensatte utvalget har en klar forventning til involvering og lokale partssammensatte utvalg på alle kommunale arbeidsplasser. Kommunen deltar i KS sitt nettverk og har igangsatt tre lokale piloter.

Verktøyet er regelmessig partssammensatt arbeid på den enkelte arbeidsplass bestående av leder, verneombud, ildsjeler og lokale tillitsvalgte kombinert med god kommunikasjon med alle ansatte. Disse må lete etter praktiske løsninger på sin arbeidsplass, og de må snakke om helga som er elefanten i rommet. De færreste ønsker å jobbe mer helg, og ubekvemme vakter må fordeles rettferdig. Fremfor å snakke om helger, kan løsningen være å starte med behov og deretter fordele helgetimer på alle ansatte. Det handler om organisering, holdninger, innleie, vikarer, grunnbemanning og godtgjøring, samt ledere med handlingsrom til å lyse ut store og hele stillinger.

Å jobbe i helse- og omsorg er tungt arbeid, både fysisk og mentalt. Prosessene må resultere i en bærekraftig organisering og jobber det er mulig å leve med. Moland finner at heltidsansatte i faste stillinger er mer involvert i arbeidsplassen og mindre slitne enn folk som jobber deltid og går i en uforutsigbar turnus. For oss som er innbyggere gir det bedre tjenester.

Kommentarer til denne saken