På sykehuset ligger Signy, sliten etter omfattende kreftbehandling.

På dette tidspunktet er hun bekymret for boforholdene heime.

Cellegiftbehandlingen gjør at hun fryser. Mens hormonbehandlingen gjør hun varsom for hete.

Hun kontakter Nav i håp om å få tildelt kommunal bolig.

Ifølge Signy ber Nav henne om å ikke bekymre seg over boforholdene – for i Nærøysund har de bare nye kommunale boliger.

Signy blir beroliget. Og fra sykehushotellet på St. Olavs takker Signy ja til en kommunal bolig – uten å ha sett den.

En situasjon i slutten av september gjorde at en venninne fra Rogaland grep inn.

Jeg ble voldsomt provosert. Etter denne telefonsamtalen fikk jeg nok.

Irene Kristine Willumsen

Irene Kristine Willumsen tilbyr husly

Noen dager senere er Signy i kirka.

Hun ber om å få møte presten

Foran presten knekker hun sammen.

RØRVIK: 25. august er Signy klar til å flytte inn. Førsteinntrykket av leiligheten er godt.

– Jeg tenkte; oi, det minner litt om barndomsheimen min. Jeg var først og fremst takknemlig for å få tildelt kommunal bolig i en vanskelig situasjon.

Signy begynte å se seg rundt. Hun registrerte gamle belegg og en punktert rute. Samtidig var hun sliten, klar for å slå seg til ro.

54-åringen er opprinnelig fra Finnmark, men har gjennom årene bodd flere steder. I 2012 ble hun uføretrygdet. I 2019 fikk hun påvist brystkreft.

Siden den gang har livet hennes vært preget av sykdom. 2019 ble tilbrakt i Sandefjord. Året ble preget av ensomhet.

Flere kommer til presten

Fortsatt er ensomhet en del av hverdagen. Hun flyttet fra Sandefjord og til Nærøysund, og kreftbehandlingen fortsatte. I sommer ble hun utskrevet fra St. Olavs.

Hun gledet seg til å bli frisk, få orden på livet. Og på økonomien.

– Jeg har ikke fortalt om situasjonen min til så mange. Det er så flaut.

– Hvorfor?

– Jeg har flyttet så mye. Jeg har dårlig økonomi. Jeg føler jeg burde ha håndtert livet mitt på en mye bedre måte.

En søndag i slutten av september drar Signy til kirka. Hun ber om å få snakke med presten. Foran presten bryter hun sammen. Helseproblemene, de økonomiske problemene og boforholdene ble for mye å takle for 54-åringen.

Sokneprest Ann Kristin Avdem Grande, kan på grunn av taushetsplikt verken bekrefte eller avkrefte å ha hatt denne samtalen. På generelt grunnlag forteller hun at flere og flere henvender seg til henne for å snakke om sine problemer. Hun forteller at kirka skal være et trygt og godt rom å være i – og at samtaler blir mellom presten og hver enkelt.

– Mitt inntrykk er at det er blitt flere fattige i Nærøysund. Mange lever krevende liv, blant annet med tanke på økonomi. Man ser at forskjellene øker og at flere faller utenfor. Jeg mener det generelt mangler ressurser innen psykiatri, og at det mangler lavterskeltilbud, sier Grande og utdyper:

– Det er vel og bra å gå til psykolog, men for å fortsette behandlingen blir det stilt diagnosekrav. Av ulike årsaker er det mange som ikke ønsker å bli stilt en diagnose, på grunn av at det blant annet kan være et hinder for framtidig karriere. Derfor skulle det vært flere lavterskeltilbud uten diagnosekrav i kommunen, sier hun.

– Elendig inneklima

Signy sitter i leiligheten, med et stort skjerf rundt halsen og tjukke ulltøfler.

Cellegiftbehandlingen gikk bra. Håret er tilbake. Strålingen gikk som planlagt. Hun har begynt med hormonbehandlingen.

Men ifølge henne blir helsa verre og verre.

Den kommunale boligen vedtok bolignemda at hun skulle få, til tross for at hun ikke har oppholdt seg ett år i kommunen. Det er vanligvis kravet.

Etter noen uker i boligen skriver hun et brev til kommunen. Der står det blant annet:

«Inneklimaet er av en så dårlig kvalitet at det må kunne stilles spørsmål om det er egnet til utleie slik det framstår i dag. Mine helseplager har i alle fall forverret seg i løpet av et par uker. Når det er sol ute blir det veldig varmt, og når det regner blir det fryktelig kaldt. Fyringsovn er tatt ut og ikke erstattet. Det er heller ikke varmepumpe her».

Kommunen kjøpte inn panelovner til leiligheten. Uten at det hjalp noe særlig. Problemet er at det enten blir for varmt, eller for kaldt.

– Det er det som er bivirkningene med kreftbehandlingen. Enten svetter jeg, eller så fryser jeg. Det var nettopp derfor jeg søkte om kommunal bolig, sier Signy som tidligere leide i et gammelt hus utenfor Rørvik. Der bodde hun uten bil, og det er heller ikke bussforbindelse til stedet.

Ifølge Kreftforeningen kan cellegiftkurene gjøre at man blir svakere, har nedsatt følsomhet og lettere fryser. Dette er på grunn av skader på små nerver og går som regel over. Hos noen kan det imidlertid ta langt tid, og i enkelte tilfeller må man leve med disse bivirkningene.

Hetetokter er blant de vanligste bivirkningene for hormonbehandling, som Signy nå gjennomgår.

Boligen var allerede solgt

Det er torsdag morgen. Signy våkner, og hun skjelver av kulde. Hun ligger i en sovepose, med en dyne over. For sikkerhets skyld har hun en dyne til ved siden av senga. Hun tar den på. Hun opplever soverommet så kaldt at hun ikke klarer å stå opp.

I 11.30-tiden ringer en venninne fra Rogaland.

– Ligger du i senga ennå? spør venninna Irene Kristine Willumsen.

– Ja, det er så kaldt at jeg klarer ikke stå opp, svarer Signy.

Venninna blir rasende, og ringer rett til Nærøysund kommune.

– Jeg ble voldsomt provosert. Vi har tidligere snakket om forholdene i denne leiligheten, og etter denne telefonsamtalen fikk jeg nok, sier Irene Kristine til NA.

Tirsdag denne uka, var Signy på veg til Rogaland for å flytte inn til Irene midlertidig.

– Jeg vil bare at Signy skal bli frisk og ha det greit både økonomisk og ellers i livet. Nå skal hun være til meg, til vi finner en leilighet hun kan bo i, sier Irene Kristine og fortsetter:

– Jeg ringte til kommunen, men for meg framstår det uklart hvem som egentlig har ansvaret for dette. Dersom denne situasjonen ender med at hun må betale for oppsigelsestid, er jeg klar for å skaffe en advokat, sier hun.

Tre dager etter intervjuet, begynte det å ryke på kjøkkenet. Signy tilkalte brannmannskapet.

Huset hun bor i, består av tre leiligheter. Til tross for at kreftrammede Signy fikk tildelt kommunal bolig, er leiligheten hun bor i solgt. Formelt sett er den fortsatt eid av Nærøysund kommune, overtakelsen for kjøperen er først om noen måneder.

– Det er merkelig at jeg får tildelt kommunal bolig på grunn av helsesituasjonen min. Også lover Nav at ingen kommunale boliger er av dårlig standard, før jeg får tildelt en bolig som er av elendig kvalitet – i tillegg til at kommunen allerede har solgt den.

Signy betaler 6.500 kroner i måneden for leiligheten.

– Rystet

Hun er blitt gjort oppmerksom på at flere kommunale leiligheter er ledige. Problemet er at leieprisen er for dyr.

– På boligkontoret fortalte de at jeg burde skjønt at en leilighet til 6.500 i måneden ikke var av ny standard. Hvordan skulle jeg forstå det, når jeg fikk fortalt at det ikke var gamle kommunale boliger i Nærøysund. Det viser seg at flere er ledige, men boligkontoret mente jeg ikke var betalingsdyktig nok til å betale 11.000 kroner i måneden, som en av de andre leilighetene koster, sier hun.

Signy er ærlig på at hun er i en vanskelig økonomisk situasjon. Hun har forbrukslån med løpende renter. Dette er ifølge henne lån som Nav ikke tar høyde for i sine utbetalinger.

– Jeg er villig til å gjøre hva som står i min makt for å bli frisk, for å få livet på stell og få orden på økonomien. Men først må jeg bli frisk, og av å bo i denne leiligheten blir jeg bare sykere, sier Signy, som nå er på veg til sin venninne i Rogaland.

– Jeg er rystet over måten jeg har blitt behandlet på. I min helsesituasjon, er jeg nødt til å bo i en kommune som tar helse på alvor, sier hun.

Leder Roar Ulsund i Nærøysund kommunale Boligutleie, kan bekrefte at kommunen har inngått en avtale om å selge den aktuelle boligen, Damgata 10.

– Det er inngått en avtale med kjøper, som overtar ferdig utleid, sier han.

– Hvorfor skal dere selge huset denne leiligheten er en del av?

– Dette huset, og ett til i samme gate, er nå av en slik alder at det er på tide å skifte de ut, sier han og legger til at huset ble bygget tidlig på 1970-tallet.

– Når dere tildeler kommunale boliger, hvilke kriterier ligger til grunn for hvem som får leie hva?

– Vi forholder oss til det som står i søknaden, som er tilsendt boligkontoret, sier Ulsund.

Flere ledige boliger

Han forteller at han ikke kan kommentere Signy Steinbakken sin situasjon direkte, men understreker at boligutleie forholder seg til søknaden.

– Dere ønsker å selge leiligheten, hvordan vurderes tilstanden på bygget?

– Det er en bolig som har standard ut ifra byggeår, altså tidlig 1970-tall. Siden er det satt inn nye ruter i front, og kjøkkenet er byttet ut en gang på 1990-tallet. Bygget holder ikke høy standard, men vi har vurdert at standarden er god nok for utleie. Vi har også leiligheter som er så dårlige at de ikke kan leies ut, denne er ikke en av disse, sier Ulsund.

– Hvor mange ledige kommunale leiligheter har dere i Nærøysund nå?

– Vi har flere ledige boliger. Både på Rørvik og på Kolvereid, sier han.

– Hva er leieprisen på disse?

– Det billigste er en hybel til 4.500 kroner i måneden, mens den dyreste er en leilighet til 12.000, sier han.

– Søndag ble brannvesenet tilkalt til boligen. Hva var årsaken til det?

– Jeg har forstått det slik at det gjaldt belastning på en ledning i leiligheten. Jeg kjenner denne situasjonen, og har forstått det slik at det var en bekymring fra leietaker som brannvesenet undersøkte. Vi har foreløpig ikke fått beskjed om å utbedre noe på grunn av dette, sier han.

Ulsund forteller videre at det kommunale boligutleie jobber med å forbedre standarden på utleiebolighetene. Flere eldre leiligheter er solgt unna, men han kan raskt avkrefte at Nærøysund kommune kun har nye kommunale boliger.

– Det stemmer ikke. Vi har både nye og eldre, sier han.

– Forholder oss til søknaden

Fungerende Nav-leder Sangeetha Skarstad i Nærøysund kommune, forteller at Nav ikke kan kommentere hvilken informasjon som ble nedskrevet i søknad om kommunal bolig.

– Kunne Nav gjort noe annerledes i denne saken?

– Det er kommunens boligtildelingsnemd som har ansvaret for tildelingen av de kommunale boligene og kommunens byggforvaltning som har oversikt og ansvar for standardene på disse. Nav gir råd og veiledning innenfor sitt eget ansvarsområde, og henviser til rett instans ved behov, sier Skarstad.

– En kreftpasient ringer til Nav, og ber om hjelp til å ordne med boforholdene. Nav er behjelpelige og lover å ordne dette. Hvordan er saksgangen i en slik situasjon?

– Nav gir generelle råd og veiledning til alle som kontakter Nav. Ved spørsmål som ligger utenfor Navs ansvarsområde, henviser Nav til rett instans. Hvis søker ønsker hjelp til utfylling av søknad, kan Nav bistå med søknad om dette, og søknaden er basert på hva søker opplyser. Det er boligkontoret og kommunens botildelingsnemd som behandler søknader om bolig, og det er utarbeidet retningslinjer og rutiner for saksbehandlingen, sier Skarstad.

Torunn Angelsen er leder for boligkontoret i Nærøysund, som behandlet søknaden fra Signy Steinbakken.

– Vi forholder oss til den skriftlige søknaden, og de opplysningene som gis der når vi tildeler kommunale boliger, sier hun.

– Dersom du har helseutfordringer og trenger en bolig som er tilpasset din helsesituasjon, vil du da få det selv om du ikke har råd til å betale for den?

– Da må man søke Nav om hjelp. Vi administrerer bare kommunale boliger, også har Brukerkontoret ansvaret for sosialboliger, sier hun.