Både gjennom forslag til hvilken «fitnessmamma» jeg bør følge på Instagram og gjennom reklame for mirakelopplegg som dukker opp mellom scrolletakene ellers på nettet. Budskapet er at så fort ungen er ut av livmoren så bør jakta på den opprinnelige kroppen begynne. Rent personlig så blir jeg mer utmattet enn inspirert av dette evige maset om kropp.

Kroppspress har eksistert i alle tider. Hva som er idealet har endret seg med tiden og kulturen. Et fellestrekk synes å være at idealet krever en ekstra innsats enten det handler om trening eller evnen til å gå med kaloriunderskudd. I dag er også injeksjoner og kirurgi en mulighet for å dra drømmekroppen i havn. Kommunikasjonen i dag er visuell og da har det blitt viktigere enn noen gang å ta seg bra ut. Med smarttelefonen i hånda så blir kroppspresset massivt fordi det møter oss nesten uansett hvilken app vi bruker. Hva som er skjønnhetsidealet, kan av og til virke litt uforståelig (du kan for eksempel google trådløft og fox-eyes).

Er det en periode i livet man er ekstra opptatt av å ikke skille seg ut så er det i ungdomstida. Det er ikke alltid så lett når kroppen endrer seg og er midt mellom barnekropp og voksenkropp. Samtidig som man mangler erfaringer, trygghet og selvironi på det å være seg selv. Dette gjør unge ekstra sårbare for kroppspress.

I en undersøkelse gjort av Redd barna, sier 68 prosent av jentene at de vil endre på noe med eget utseende, mens 43 prosent av ungdommene (begge kjønn) sier at de kjenner på kroppspress i hverdagen. I Ungdata-undersøkelsen fra 2018 sier sju av ti ungdommer at de føler press om «å se bra ut eller ha fin kropp».

Kroppspress blant unge er et folkehelseproblem og sammenhengen mellom kroppspress og dårlig psykisk helse er godt dokumentert. På jobben min i ung.no svarer jeg stadig på spørsmål fra unge jenter og gutter som lurer på om de veier for mye, hvordan de skal bli kvitt strekkmerker og fett på magen og hvordan de kan trene seg til en større rumpe.

Jada, det gjøres mye for å dempe presset og vise mangfold. Påvirkere har blitt flinkere til å opplyse om når de driver reklame og reklamen har fått flere former og farger. Likevel er det langt mellom helt vanlige kropper. Det er kanskje ikke så rart siden de som viser frem kropper utenfor normen kan få mye slam i kommentarfeltet. Det er fortsatt jevnt over en type kropp som gjelder og kroppsidealene er de samme uansett om du er jente 14 eller om du er kvinne på 45 – er det rart man blir utmattet?

Det som bekymrer meg, er hvordan vi knytter selvtillit og selvfølelse opp i selve kroppen. Fordi dette gjør at vi kan glemme alle de unike personlige egenskapene som er viktig for oss i møte med andre. Hva vil du helst ha i livet ditt? En superslank og sexy venninne med 5.000 følgere på Instagram, som lyver, baksnakker og er negativ? Eller en kompis som ser deg, respekterer deg og får deg til å le?

Det er ikke fitnessmammaen som er problemet. Derfor skal vi være forsiktige med å legge skylden på påvirkere og Tiktok-trender. De gjør bare det alle andre gjør og holder seg innafor gjeldende kultur. Problemet er den utrolig trange normen og hvordan vi som samfunn tenker på kropp. Og ikke minst hvordan vi fører dette videre til kommende generasjoner.

Problemet ligger i strukturene i samfunnet og på sosiale media, som ofte belønner kropp fremfor egenverdi. Samtidig som vi bør snakke om hvem som egentlig tjener på kroppspress og usannsynlige idealer. Det er klart at det er problematisk dersom en påvirker med unge følgere gir ut rabattkuponger på fillers i leppene, men de som tjener penger på dette er klinikken som utfører inngrepet. Vi må heller ikke glemme at sosiale medier egentlig er mest butikk hvor du selv er både varen og kunden. Derfor tenker jeg at løsningen også må ligge på dette planet, i form av regler og lovverk som regulerer hvem som skal få servert hva når vi låser opp skjermen.

Tilbake til «mammakroppen»; funksjonalitet trumfer idealer. Jakta er avlyst og buksa er lagt ut på finn.no.