Vi kan få mange varianter av samarbeidspartnere. Som i Grong hvor 39-åringen Ann Jeanett Klinkenberg (Ap) rappet ordførervervet fra det største partiet Sp. Hvordan kunne slikt skje? Jo, Ap klarte det lille mesterstykket å samle støtte fra Høyre og SV slik at Sp med ett ble et opposisjonsparti. Vi kan ikke tolke det annerledes enn at SV og Høyre i Grong har sett seg lei på at Sp har bestemt absolutt i fire år. Derfor kan de svelge noen kameler for å få innvirkning på den framtidige kursen for den største kommunen i Indre Namdal. Ann Jeanett Klinkenberg går en spennende tid i møte og gleder seg til oppgavene som venter, og det med Høyre i ryggen.

Snakk om flaks! Slik må Amund Hellesø (Ap) ha tenkt etter at han slipper å rydde ordførerkontoret. Ap mistet rundt 800 stemmer siden forrige lokalvalg. Det er mye. Velgerne kan være nådeløse – det er deres rett. Har han gjort en så dårlig jobb? Det er et åpent spørsmål, men før et endelig svar kommer, om nye fire år, må en legge noen faktorer til grunn. Han ble den første ordføreren i den nye kommunen. Å smelte sammen to sterke kommuner er et langt lerret å bleke. Når noe har buttet imot, er det lett å skylde på ordføreren. Men var alt så mye bedre før? Her ble altså valgets store taper den største vinneren. Likevel. Kanskje er det slik at Ap mister velgere på at de tok Frp inn i varmen? Det spørsmålet kan de tygge på fram mot neste lokalvalg.

Snakk om uflaks! Om ikke akkurat det, må det være lov å synes synd på Steinar Aspli i Senterpartiet. Den tidligere Nærøy-ordføreren var sammen med Terje Settenøy og Frp valgets klare vinnere i Nærøysund. Flest velgere ønsket Steinar Aspli som ordfører etter en sterk valgkamp og mobilisering i Nærøy, men det gikk bare ikke. Frp ville ikke se snutten av en ordfører fra Sp og ønsket å bruke sitt eget meget gode valgresultat til noe. Derfor fortsetter Terje Settenøy som varaordfører.

Venstre et vingleparti? Rent umiddelbart kan en slik beskrivelse passe på Nærøysund Venstre. Kort tid før valget gikk de ut sammen med Høyre og KrF og presenterte seg som et alternativ. Men da høyrebølgen gikk utaskjærs og Venstre satt utenfor det gode selskap, tok Bjørn Ola Holm på seg findressen og fikk innpass i det gode selskap med Ap og Frp. Lurte de velgerne? Noen er forbannet på dem, men Holm sa også at Venstre kunne forhandle med alle. Den rutinerte politikeren vet hva han gjør. Han søker makt for å kunne korrigere Ap og Frp.

Nærøysund har vokst med 400 innbyggere siden 1. januar 2020. Det er helt fantastisk og er en konsekvens av at næringslivet blomstrer på land, og ikke minst på og under vann. Den største utfordringa for det politiske miljøet er å fortsette jobben med å smelte sammen innbyggerne til å dra lasset sammen og bryte ned kulturforskjeller som hemmer en positiv utvikling. Slikt tar tid. Kanskje noen generasjoner før alle sier de er fra Nærøysund, og ikke noe annet.

«Det umulige e mulig», synger høyremann Bjarne Brøndbo i D.D.E. Nå har det gått troll i ord. Høyre er større enn Arbeiderpartiet i Namsos. Velgerne har talt. De ønsker et politisk skifte og Amund Lein som ordfører. Namsos Ap kan nok ikke kreve å få fortsette etter et slikt tilbakeslag.

Det skrev NA valgnatta. Det skulle vise å holde stikk. Amund Lein skal gi oss namsosinger noe vi aldri har opplevd før: Høyre-politikk i hverdagen. Vi vet hva Erna-regjeringa sto for på godt og vondt, men hva blir det til når Høyre sammen med Sp, Venstre, Frp og KrF skal legge premissene for framtida? Vil det bli noen forskjell fra Ap, SV og Rødt? Nå har velgerne bedt om et systemskifte, og fått det.

Det store spenningsmomentet blir hvordan den borgerlige fløya skal sørge for å opprettholde og forbedre de kommunale tjenestene ved å kutte skatter og avgifter til folk flest. Skal ansatte i helseomsorgen løpe enda fortere, om det er mulig? Hvordan skal de løse utfordringene med Samfunnshuset, uten at det medfører store kutt innen skole- og barnehagesektoren, eldreomsorg og støtten til frivilligheten? Bare for å ha nevnt noe.

Om Høyre-menyen ikke holder mål, er det bare å kaste dem om fire år. Namsos Sp gjorde et godt valg og Steinar Lyngstad som varaordfører lar seg høre blant eidbyggen og innbyggerne på Jøa. Et annet spenningsmoment er hvilke fanesaker Frp, KrF og Venstre har fått gjennomslag for, og om det vil påvirke handlingsrommet til Høyre.

Hver stemme teller. Vi kan bli lei av å høre det, men det er en sannhet. Som i resten av landet gikk Sp tilbake i Overhalla, men de kan glede seg over fortsatt å ha rent flertall. Det var på håret at det glapp. Hadde Frp fått noen få stemmer til, ville Sp ha vært avhengig av et støtteparti. Hege Kværnø Saugen har bare sittet to år i ordførerstolen og fikk fornyet tillit så det rekker, men kanskje var dette valget en vekker for Sp. Det er nok å se hva som skjedde i Grong. Samme refleksjon har nok nyvalgt ordfører Ole Joar Flaat (Sp) i Høylandet gjort seg. Friske valgløfter må følges opp.

Om Høyre-menyen ikke holder mål, er det bare å kaste dem om fire år.

Lars Mørkved

Valgets klareste vinner. Han heter Kennet Tømmermo Reitan og bor i Røyrvik. Som 22-åring blir han ordfører i Røyrvik med 60 prosent av stemmene i lokalvalget bak seg. Han skal lose fjellbygda gjennom prosessen om en mulig oppstart av gruvedrift igjen. Samtidig skal Tømmermo Reitan sørge for at de 11 familiene som er involvert i den største private næringa, reindrifta, blir fulgt opp på en forsvarlige måte. Ingen ønsker at Røyrvik skal bli et nytt «Fosen-scenario». Den nye ordføreren er ung, uredd og går på med ungdommelig friskhet. Det skal bli interessant å se om han lykkes med å lokke unge folk til å bosette seg og bli fastboende til fjells.

Lykkes han med sine grep, vil han bli ettertraktet over hele distrikts-Norge med sin oppskriftsbok.

Splittet Flatanger. Om det er noe uro i Nærøysund kan ikke det måle seg med ettervirkningene etter valget i Flatanger. Sittende ordfører Olav Jørgen Bjørkås blir fortsatt sittende med hjelp fra Ap og SV. I og for seg ikke unaturlig ettersom de har flest mandater, men det ligger noen tegnestifter på ordførerstolen. Frp gikk mest fram og det sammen med Høyre, uten at de klarte å få flertall. De var valgets vinner og gikk fra rundt 18 prosent til over 33. Det er mye. Sp, Ap og SV gikk det samme tilbake. Et dårlig valg, rett og slett.

Det er mye som går bra i havbrukskommunen Flatanger, som i Nærøysund, og det er å anta at kommunen vil fortsette å vokse. Stoltheten over hva de har klart å skape med utgangspunkt i oppdrettsnæringa er stor. Når det kommer 500 tilskuere på en fotballkamp vitner det om et sterkt fellesskap. Politisk er ikke det fellesskapet like sterkt i dag. Det er en konsekvens av det politiske maktspillet. Så blir det interessant å følge Ap og SV om hvilke saker de har fått gjennomslag for. Det må være noe de fikk hos Sp, som de ikke fikk hos Lars Haagensen og Frp.

Lokalvalg engasjerer ikke like mye på landsbasis som stortingsvalg. I enkelte kommuner i Namdalen var det godt over 70 prosent oppslutning, men i Namsos var det så vidt over 60 prosent som stemte. På Bangsund var frammøteprosenten ned i 56 prosent og der gikk Namsos Ap tilbake med over 25 prosent. Der er nok folk svært skuffet over at en idrettshall aldri kommer på plass og at den snart ikke er større enn en telefonkiosk. Dessuten er nok mange på Bangsund oppgitt over at her må en sloss om det meste. Fylkeskommunen ville ikke gi dem butikken fordi det var farlig å krysse en veg og kommunen kommer med jevnlig stikk om å legge ned ungdomsskolen.

Når slikt skjer, uansett hvor, kan en gå lei. Men vil en ha forandringer, er i grunn det smarteste å stemme. Selv om mange i Nærøysund og Flatanger føler på at stemmene deres var null verdt. Trøsten er at det kommer nye sjanser. Da er ikke taushet gull.

Skuffelsen? Det blir aldri helt bra om mannfolk skal bestemme alt.