Gå til sidens hovedinnhold

Ikke bare vondt å bli stappmett

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Julebordsesongen er der – om den blir noe av da. Jeg aner ikke når det ble vanlig å arrangere julebord. Men jeg vet at det aldri var noe tema for mine foreldre. Ifølge Wikipedia oppsto imidlertid skikken med julebord i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen, heter det også.

Det er vel synd å hevde at ordet julebord bare vekker gode assosiasjoner i våre sinn. Noen ganger er både ordet og fenomenet negativt ladet. Og jo da, jeg har deltatt på noen julebord der akevittmengden var større enn antall desiliter med vann til maten. Jeg har også opplevd det noen frykter, nemlig at julebordet blir anledningen en del venter på for å få høvlet ned sjefene på arbeidsplassen. Det er også fakta at julebord har endt med håndgemeng. Jeg antar de sterke julebordsdeltakerne gledet seg stort til å møte på jobb mandag morgen.

I utgangspunktet skal julebord være et hyggelig og fint høydepunkt i jobbåret, og i de fleste tilfeller er det bare koselig også. Du møter kolleger i trivelig lag, og du får gjerne hilse på deres ektefeller og kjærester. Det er god mat og gode samtaler. Nettopp derfor har jeg aldri vært tilhenger av store, samlejulebord der flere firma feirer samtidig. Da havner du raskt sammen med mennesker fra andre arbeidsplasser og får ikke den gode samtalen med kollegene som julebordet skal være en anledning til.

«Julebord er en fest, et selskap eller restaurantbesøk i tida før jul i desember og til dels november der det blir servert tradisjonell julemat og ofte alkoholholdige drikkevarer, som regel i form av en buffet. Julebord arrangeres av etater, firmaer, organisasjoner og andre for de ansatte eller medlemmene, eller i private arrangementer innenfor en sosial omkrets, f.eks. mellom venner», står det videre i Wikipedia.

Det med tradisjonell julemat er vel også blitt en sannhet med modifikasjoner etter hvert. Noen får med seg både to og tre julebord på denne tida. Da er det kanskje ikke like stas med ribbe eller pinnekjøtt på julaften når du nettopp har gaflet i deg samme rett tre ganger. Derfor har variasjonene kommet. I dag serveres både havets festbord, tapas og asiatisk mat på noen julebord. Da blir pinnekjøttet eller ribba mer spesiell og et større høydepunkt på julaften.

Juletid og førjulstid er også tida for å trekke fram tradisjonsretter som sosiale møtepunkter. Jeg tenker da på mat som lutefisk og rakfisk. Det er liksom blitt litt «in» å be inn til rakfisklag eller lutefiskeselskap i mørketida. Og ja, det er så absolutt sosialt. Ikke alle er like begeistret for de litt sære fiskerettene smaksmessig, og det skjønner jeg. Jeg liker begge, men må ikke nødvendigvis framheve rakfisken som verdens beste rett.

Det var en sambygding som fikk i oppdrag å takke for maten under et litt mer offisielt rakfiskselskap litt lenger sør i fylket. Den veltalende, men samtidig jordnære ytternamdalingen, roste både forrett, dessert, servering og trivelig lag, men hovedretten ga han følgende tilbakemelding: – Mæn dein feshjin dåkk serveri her ha fa’n itj kattan heim villa eti!

Vi lever i et overflodssamfunn, korona eller ei. Enten du bor i Oslo, Rørvik eller Harstad finner du varierte kafe- og restauranttilbud. Man kan velge mellom pizza, kebab og asiatisk mat, og det finnes tilbud om god norsk mat fra sjø og land. Heldigvis har de fleste valgfrihet, både ut fra økonomi og smak. Det samme har dem som måtte velge bort mat fordi den ikke er klimamessig godt nok produsert.

Jeg vil gjerne slå et slag for at vi velger kortreist mat produsert i Midt-Norge. Faktum er at vi bor i Norges klart beste «matfat». Både på landbruk og havbruk er vi de største og mest prisbelønte matprodusenter, blir det framhevet fra næringene. Skal produsentene fortsette å utvikle seg og skape enda bedre matopplevelser, er det viktig at lokalmiljøet også støtter dem ved å bruke de fantastiske råvarene. Det vil samtidig trygge arbeidsplasser ute i distriktene og sørge for at sauebonden og fiskeren kan fortsette å bo i grendene og på øya.

Ikke misforstå, jeg vil gjerne at både kinesere og syrere klarer å opprettholde og leve av sine restauranttilbud utover landet. Smak og behag kan ikke dikteres, og i Norge har vi heldigvis lov å velge. Men vi skal være bevisste på hva vi spiser og hvem som produserer maten. Bærekraft, bosetting og arbeidsplasser må også tillegges vekt i vurderinga.

Dette var noen refleksjoner rundt maten, som tross alt skal være viktigste ingrediens på julebordet. I skrivende stund er det usikkerhet rundt årets julebordsesong. Smittevernreglene kan bety avlyste eller svært begrensede arrangement. Noen firma har også gitt ansatte gavekort for å gå på restaurant i små grupper.

Og vi skal lytte til myndighetene i disse dager. Helsa er viktigst. Vi kan trøste oss med at et redusert eller avlyst julebord kan være forebyggende mot både hodepine og blåmandager.

Kommentarer til denne saken