Investerer nesten fem millioner i nytt hus: – Ble sjokkert da vi så lysglimtene fra de nye vindturbinene

VINDKRAFTVERKET ER RETT OVER FJORDEN: Vindturbinene er noen få kilometer unna tomta til Jon Arve Svendsen og Rakel Kongsmo. – Vi er tilhengere av grønn energi, men vi fikk sjokk da vi første gangen fikk se de skarpe lysblinkene fra vindturbinene.

VINDKRAFTVERKET ER RETT OVER FJORDEN: Vindturbinene er noen få kilometer unna tomta til Jon Arve Svendsen og Rakel Kongsmo. – Vi er tilhengere av grønn energi, men vi fikk sjokk da vi første gangen fikk se de skarpe lysblinkene fra vindturbinene. Foto:

Samboerparet Jon Arve Svendsen (31) og Rakel Kongsmo (31) trodde de 158 meter høye vindturbinene i utsikten fra det nye drømmehuset var til å leve med. Det var helt til mørket falt på - og himmelen ble lyst opp av blinkende varsellamper som er 50 ganger sterkere enn tidligere.

DEL

DYRNESET: Samboerparet Jon Arve Svendsen (31) og Rakel Kongsmo (31) flytter til neste år inn i sitt nye hus på Dyrneset ved Varøystranda i Nærøysund kommune. De ville bosette seg i rolige omgivelser, og fant til slutt drømmetomta si. Nå er drømmen truet av de skarpe, blinkende lysene på de nye, 158 meter høye vindturbinene på Hundhammerfjellet.

– Vi hadde lyst til å flytte hjem etter å ha bodd i både Steinkjer og Trondheim. Vi ville være nær familien og leve nært naturen, uten bråk og forstyrrelser som vi finner i byer, forteller Rakel Kongsmo.

Hun og samboeren startet tomtearbeidene for tre år siden. Jon Arve er utdannet tømrer, og paret ble enige om å bygge huset mest mulig selv. De satte dermed av flere år til prosjektet.

– Vi er tilhengere av grønn energi

– Hverken jeg eller Jon Arve er imot vindkraft. Det er viktig med grønn energi. Vindturbinene, både de gamle og de nye som nå er kommet, var ikke et problem for oss. Tenkte vi, i alle fall.

Det var helt til samboerparet så de skarpe, blinkende lysene fra vindkraftverket som nylig er satt i drift. Det siste rotorbladet ble satt på plass i september.

– Først trodde vi det var en form for arbeidslys eller lignende. Hele Hundhammerfjellet ble jo opplyst, og vi sjekket ut saken. Vi fikk sjokk da vi fikk vite at de blinkende lysene skulle være der permanent, forteller Rakel Kongsmo.

– Hva tenkte dere da?

– Vi ble helt satt ut. Hadde vi visst dette da vi kjøpte tomta, ville vi ikke bosatt oss her. Vi ville ikke ha investert mange millioner hvis vi visste at vi resten av livet ville ha skarpe, blinkende lys som første blikkfang når vi ser ut av vinduene.

50 ganger kraftigere lys

De nye vindturbinene på Hundhammerfjellet har en rotordiameter på 136 meter og en tårnhøyde er 90 meter. Total høyde er 158 meter på de 12 nye vindturbinene. På grunn av at høyden på vindturbinene er over 150 meter, må intensiteten på lysmerkinga økes 50 ganger; fra 2.000 candela til 100.000 candela, ifølge forskriften fra Luftfartstilsynet.

DRØMMEN ER IKKE LIKE ROSENRØD: Ut disse vinduene hadde samboerparet tenkt å se ut på sjø og natur, og på kvelden skulle de uforstyrret ha muligheten til å titte på stjernehimmelen.

DRØMMEN ER IKKE LIKE ROSENRØD: Ut disse vinduene hadde samboerparet tenkt å se ut på sjø og natur, og på kvelden skulle de uforstyrret ha muligheten til å titte på stjernehimmelen. Foto:

Det var den urørte naturen som lokket Jon Arve Svendsen og Rakel Kongsmo. Rakel forteller at det å kunne titte opp på en stjerneklar himmel på en mørk kveld var i tankene da de bestemte seg for å flytte fra Steinkjer.

– Da vi bosatte oss i Stenkjer, visste vi hva vi gikk til, og vi levde greit med ulike forstyrrelser siden vi levde i en by. Men nå ville vi ha en annen opplevelse og ville leve mer i pakt med naturen og det visuelle, forteller Rakel Kongsmo.

Samboerparet har vært i kontakt med NTE Energi, som har stått for prosjektering og utbygging. De føler de har blitt hørt til en viss grad, og noen justeringer er gjort med lysene. Blant annet er lysmerkinga slått av på flere av turbinene, samt at lysintensiteten er redusert på kveldstid.

– Likevel er de blinkende lysene det første vi ser når vi titter ut av vinduene. Dette er bare trasig.

PROBLEMET ER IKKE VINDTURBINENE: I og med at høyden på vindturbinene til slutt ble 158 meter høye, utløste dette strengere krav til lysmerking - 50 ganger sterkere lys enn hva kravet er for turbiner under 150 meter.

PROBLEMET ER IKKE VINDTURBINENE: I og med at høyden på vindturbinene til slutt ble 158 meter høye, utløste dette strengere krav til lysmerking - 50 ganger sterkere lys enn hva kravet er for turbiner under 150 meter. Foto:

Fant ingen informasjon om endringene

Paret har sjekket hva som kan gjøres for få redusert forstyrrelsene fra de blinkende lysene. De begynte også finne ut av hva som var beskrevet om vindkraftverket i konsesjonspapirene, men de kunne ikke se at endringene med 50 ganger kraftigere lys sammenlignet med de gamle turbinene, var beskrevet.

– Da vi begynte å snakke om avbøtende tiltak som radarstyring av lysene, slik at de bare blinker når det er fly eller helikopter i nærheten, følte vi at det var vanskeligere å få svar fra NTE Energi – og vi ble bedt om å ta opp saken med eierne av vindkraftverket.

Det er det tyske energikonsernet Stadtwerke München (SWM), eid av München kommune, og Trønderenergi som eier vindkraftverket. SWM har 70 prosent eierskap, mens Trønderenergi sitter med de siste 30 prosentene. NTE Energi er kun utbygger av anlegget.

– Vil dere fortsette å bli boende til tross for lysforurensninga?

– Vi har investert så mye her, og vi har kommet langt i bygginga. Det kjennes tungt ikke å fullføre det vi har startet på. Vi blir nok boende, men hvis vi kan finne en løsning for å få redusert lysforurensninga, så vil vi jobbe for å få dette gjort, sier Rakel Kongsmo.

NVE: – Ikke vesentlige endringer

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mente endret høyde på vindturbinene ikke vil medføre vesentlig endringer sammenliknet med konsesjonen som allerede var gitt på det eksisterende vindkraftverket på Hundhammerfjellet. Dermed godkjente de endringene.

«Alt i alt vurderer NVE at den endelige utbyggingsløsninga ikke vil medføre vesentlig endringer sammenliknet med konsesjonsgitt løsning. I denne vurderinga har vi også vektlagt at det er et eksisterende vindkraftverk på samme planområde i dag, og at Nye Hundhammerfjellet vindkraftverk ikke vil være et nytt element i landskapet.» heter det i konklusjonen fra NVE.

– Når lysstyrken øker fra 2.000 candela til 100.000 candela, 50 ganger kraftigere og med hvitt lys, mener NVE at dette ikke er en vesentlig endring sammenliknet med konsesjonsgitt løsning?

– Lysstyrken er 2.000 candela når det er mørkt. Dette gjelder også for turbiner lavere enn 150 meter, og en ville altså fått 2.000 candela når det er mørkt også med konsesjonsgitt løsning. For vindturbiner med totalhøyde over 150 meter kreves det i tillegg lys på dagen, og dette skal være 100.000 candela. Vår erfaring er at det er lyset når det er mørkt som oppleves som mest forstyrrende, sier saksbehandler Inger Helene Waagaard Riddervold i NVE til NA.

Lysstyrke

Candela er en målenhet for lysstyrke. Én candela er omtrent lik lysstyrken fra et stearinlys. Definisjonen av candela ble vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt i 1979.

Kan stille krav

– Naboer til vindkraftverket mener at lysene fra de nye vindturbinene er langt kraftigere enn lyset fra de gamle, og de mener at dette er lysforurensning. Hva tenker NVE om dette?

– NVE har i nyere saker vektlagt ulempene av luftfartsmerking i større grad. I noen saker er det stilt vilkår om systemer som gjør at lysene skrur seg på når luftfartøy nærmer seg. Det kan være aktuelt å stille krav om dette for eksisterende vindkraftverk hvis virkningene viser seg å bli store og det finnes systemer som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, sier Riddervold.

– Informerte NTE Energi NVE spesifikt, eller i det hele tatt, om lysendringene som ble utløst som følge av endring av høyde på turbinene?

– Det står i detaljplanen for vindkraftverket at vindkraftverket skal merkes med hinderlys etter Luftfartstilsynets forskrift, svarer Riddervold.

Det var NTE Energi som i 2016 utarbeidet den nye konsesjonssøknaden. Der står det:

«Det antas at et nytt vindkraftverk innenfor samme planområde ikke vil gi endrede forhold for Luftfartstilsynet.»

– Det er Luftfartstilsynet som legger føringer for hvilket lys som skal brukes og intensiteten av lyset, forklarer prosjektleder i NTE Energi, Pål Anders Dahl.

– Tar ikke hensyn til lysforurensning

Kommunikasjonsdirektør Håvard Vikheim i Luftfartstilsynet sier at alle vindturbiner i utgangspunktet skal ha to hinderlys.

– Alle turbiner med en høyde på inntil 150 meter, fra bakken og opp til turbinbladet når det står i høyeste posisjon, skal være merket med to stykk mellomintensitets hinderlys. Lystypene er fast eller blinkende rødt lys med styrke på 2.000 candela.

– Hva med vindturbinene på Hundhammerfjellet - som er 158 meter høye?

– Alle vindturbiner med en høyde på 150 meter eller høyere skal være merket med to stykk høyintensitets hinderlys. Lystypen er hvitt blinkende lys med styrke 100.000 candela.

– Finnes det noen muligheter til å redusere lysforurensningen for befolkningen som bor i nærheten av vindkraftverket?

– Luftfartstilsynet tar ikke hensyn til lysforurensning når det gjelder å merke luftfartshinder med hinderlys. Eier av et vindkraftverk kan søke om perimetermerking, det vil si merking av færre vindturbiner. Et tilstrekkelig antall turbiner må merkes for å ivareta flysikkerheten, og tallet vil variere fra vindkraftverk til vindkraftverk.

– Vil styrken på hinderlyset på noen som helst måte bli redusert til 2.000 candela på nattetid?

– Ja, under gitte forutsetninger kan man det. For å kunne senke et hinderlys fra 100.000 til 20.000 eller 2.000 betinger dette at sikten ikke er redusert. Dette krever investeringer av utstyr som kan måle bakgrunnsbelysning. Dette er forhold utbygger må vurdere. De kan hvis de ønsker gjøre dette, men dette er ikke et krav fra oss.

– Kan hinderlysene være radarstyrte, slik at blinkene er deaktivert når det ikke er flytrafikk?

– Forskriften åpner også for at det kan brukes systemer som aktiveres når luftfartøy har en bestemt avstand fra vindkraftverket, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

NVE skriver i e-post til NA at de har mulighet til å sette nye vilkår for vindkraftverket, og at de vil be om et møte med NTE Energi for å forsikre seg om at de følger Luftfartstilsynets krav, og ikke har unødvendig sterke lys.




Artikkeltags

Kommentarer til denne saken