Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Samtlige ordførere som ikke har skrevet under «#Bondeopprøret» får stor oppmerksomhet, ikke minst i sosiale medier om dagen. Så hvorfor har vi fortsatt ikke skrevet under? Årsaken er i alle fall ikke at spørsmålene som bondeopprøret reiser ikke er viktige! For vi er i aller høyeste grad opptatt av situasjonen for norsk landbruk. Og vi har så absolutt synspunkter på de rammebetingelsene som næringa opererer under, som ikke minst jordbruksavtalen legger grunnlaget for.
Som ordførere blir vi med jevne mellomrom utfordret til å støtte ulike aksjoner. Vi vurderer selvsagt hver enkelt etter beste evne. Men generelt er vår holdning at vi må passe oss for å bli «aksjonister» selv – siden vi er folkevalgte som helhetlig skal forsøke å forvalte lokaldemokratiet på best mulig måte.
Det er i utgangspunktet kanskje en særlig grunn til ikke å støtte aksjoner knyttet til forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, inkludert jordbruksforhandlingene. I tilfelle bør vi da også støtte aksjoner fra andre yrkesgrupper, som lærere, helsefagarbeidere, sykepleiere, for å nevne noen. Det vil også være aksjoner vi har stor forståelse for. Men som ordførere bør vi kanskje tenke oss om før vi aktivt blir en del av et aksjonsdemokrati der det ofte er krevende å støtte oppropene hundre prosent.
Bøndene markerer bruddet med traktortog gjennom byen
Men la det være helt klart: Vi synes at det er påfallende og uforståelig at staten akkurat i år provoserer ved å tilby under halvparten av kravet fra bondeorganisasjonene, og at tilbudet fra staten målt i kroner faktisk er lavere enn både i 2018 og 2019.
Og vi støtter mange av bondeorganisasjonenes krav, blant annet at en skal redusere hvor mye den enkelte produsent kan produsere av melk og kravet om en investeringspakke for 2022, i tillegg til økt inntektsramme på 2,1 milliarder kroner.
Dette er selvsagt bare noen få eksempler på viktige diskusjoner i forbindelse med de kompliserte forhandlingene om jordbruksavtalen. Men det er nettopp gjennom forhandlinger om jordbruksavtalen at norske bønder kan få bedre betalt.
Det er også avgjørende at vi tar vare på et landbruk og bønder som produserer sunn mat med svært lite bruk av antibiotika. Vi mener også det er viktig å sikre et jordbruk med variert bruksstruktur som er tilpasset de marginale områdene i Distrikts-Norge.
Ola fra Overhalla står i front for et gryende opprør mot 30 år med inntektsnedgang: – Det må komme endringer fort
Vi støtter også at en må se på det tallgrunnlaget som ligger til grunn for forhandlingene, slik det blant annet kom fram i programmet Debatten nylig. Vi synes også at en, i lys av at det nedlegges svært mange bruk i året, skulle se på nøytrale og produksjonsuavhengige tilskudd, som godtgjøring for at en tar vare på kulturlandskap.
Derfor setter vi gjerne «Gi bonden ei inntekt å leve av» eller «På lag med bonden» som faner på Facebook-profilene våre, for det mener vi! At en manglende underskrift i #bondeopprør tolkes som manglende støtte til bedre vilkår for bøndene, blir med respekt å melde ganske enkelt feil. For igjen – vi støtter årsaken til bondeopprøret – og så håper vi at det etter høstens valg blir en rødgrønn regjering slik at vi kan få muligheten til å bedre bondens vilkår. For det er vår klare holdning at den negative inntektsutviklinga de norske bøndene har opplevd over år ikke minst er et resultat av bevisst politikk fra høyreregjeringens side de siste åtte årene.
Tilde (32) og Benjamin (29) har aldri fri fra gården – men må gjøre andre ting for å tjene til livets opphold
