Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er ikke vaksinemotstander, men sier nei til dose tre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er ikke vaksinemotstander, men mener likevel det er stor grunn til å stille spørsmål ved om det er klokt og etisk forsvarlig å gi tredje vaksinedose til andre enn helsepersonell og folk i risikogruppene.

Bakgrunnen for at myndighetene vil vaksinere oss for tredje gang er i hovedsak omikron-varianten. Denne ble første gang oppdaget 23. november i Sør-Afrika. Under en måned senere var Norge igjen stengt ned.

På det afrikanske kontinentet er rundt 5 prosent fullvaksinert, i Norge over 90. Når vi vet at det ikke er nok vaksinedoser til alle i verden, er det høyst problematisk at vi skal få tredje dose, samtidig som milliarder av mennesker som rammes langt hardere enn oss av pandemien ennå ikke har fått sin første.

En så åpent urettferdig skjevfordeling gagner oss heller ikke. Pandemien er ikke over før viruset er bekjempet på hele kloden. Nye virusvarianter oppstår nettopp i områder med lav vaksinegrad. Omikron er et bevis på dette, et annet en ny variant med røtter til Kamerun som nettopp er oppdaget i Frankrike.

Problematikken har gjentatte ganger vært løftet av fagfolk. WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus uttalte nylig at manglende tilgang på vaksiner for verdens fattigste land er «en skandale som må stanses nå». Han ba land som Norge med å vente med å sette en tredje dose på friske: «Det er ikke fornuftig å sette oppfriskingsdoser på friske voksne, eller å vaksinere barn, når helsearbeidere, eldre og andre utsatte grupper rundt om i verden fremdeles venter på den første dosen.»

Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg har uttalt seg på samme måte: «Det er helt klart at rike land som Norge bruker en uforholdsmessig høy andel av vaksinene og kan sånn sett være med på å forlenge pandemien». Likevel skal folket nå altså vaksineres for tredje gang.

Nå trengs politikere som ikke er opptatt av å vinne kortsiktige politiske poeng i en nasjon hvor frykt og det å sikre sin egen velstand er den styrende impuls. Her trengs et lederskap som forstår at vi er nødt til å ta like mye hensyn til andres liv, helse og velvære som vår.

Nå må vi tenke globalt. Og vi må gjøre etiske refleksjoner, ikke bare kortsiktige vurderinger om hva som gagner oss selv.

Kommentarer til denne saken