(Trønderdebatt)

Jeg har full forståelse for at eier av Firda Seafood, Ola Braanaas, flytter til Bø i Vesterålen. Slik blir det når man foreslår nye skattereglene som blåser opp papirverdien av familieeide havbruksselskaper. Det er bare en ting å gjøre: Politikerne må stoppe denne form for distriktsfiendtlig skattebombe.

Budsjettforslaget som Solberg-regjeringen la fram i oktober innebærer at oppdrettstillatelser til neste år skal verdsettes til omsetningsverdi, basert på siste auksjonspris i det aktuelle produksjonsområdet. Budsjettforliket mellom Ap/Sp-regjeringen og SV har gjort det hele enda verre. For familieeide selskap er resultatet at papirverdiene av selskapene mangedobles, og at eierne får en kunstig høy formuesskatt på flere titalls millioner ekstra til neste år.

Hvis ikke dette stoppes kan konsekvensene bli fatale for det aktive næringslivet langs hele kysten. Vi kan ikke ha det slik at eierne i familieeide havbruksselskaper blir den største trusselen mot å opprettholde arbeidsplasser og utvikling i Distrikts-Norge.

Konsekvensene av forslaget vil være:

  • Familieeide havbruksselskap kan bli tvunget til å gå på børs mot sin vilje. Dette svekker det lokale eierskapet og inviterer til økt utenlandsk eierskap.
  • Familieeide havbruksselskap kan bli tvunget til å flytte ut av Norge.
  • Familieeide havbruksselskap kan bli tvunget til å selge familiebedriften. Resultatet blir at en storstilt sentralisering der Norge blir stående igjen med et fåtall store selskaper, som alle er notert på Oslo Børs.
  • Familieeide selskaper må tære på stadig større utbytter. Det svekker det aktive, lokale eierskapet og hemmer lokale oppdretteres evne til å investere i arbeidsplasser og produksjon lokalt, og ny og bedre teknologi for å redusere miljøavtrykket og øke fiskevelferden.

Forslaget er drastisk, og rammer utvilsomt lokalt eierskap. Dette er selskaper som hver eneste dag skaper arbeidsplasser, lokal verdiskapning, og sikrer bosetting langs hele vår langstrakte kyst. De tvinges nå til å ta tunge utbytter. En eier av et familieselskap må reduserer egenkapitalen med om lag 1,5 mill. kroner for hver million man må ta ut i utbytte for å betale formuesskatten. Denne formen for skatt på egenkapital må det bli slutt på. Det eneste man oppnår er økt usikkerhet for flere tusen arbeidsplasser. For mange av de familieeide selskapene blir den ekstra skatteregningen flere titalls millioner. Det er liten tvil om at dette er god penger å ha på bok for å trygge arbeidsplassene i dårligere tider.

Hvorfor skjer dette? Svaret ligger i at oppdrettstillatelsene skal verdsettes til omsetningsverdi, basert på siste auksjonsprinsipp. Dette gjelder uavhengig av hva den enkelte oppdrettstillatelse ble ervervet for. For å gå rett på sak: Tillatelser som du f.eks. kjøpte for 3 mill. kroner kan du nå risikere å må betale formuesskatt som om de ble ervervet for eksempelvis 245 mill. kroner. Dette gjør at årets julegave fra politikerne til familieeide havbruksselskap blir en økt skatteregning på i overkant av 300 mill. kroner.

Det verste med hele modellen er at den fremstår som tidenes gavepakke til utenlandskeide selskaper. Ta for eksempel Cermaq Seafood. De betaler ikke formuesskatt, og kan bruke deler av de sparte pengene til å by opp prisen på nye tillatelser. La oss si at de byr 300 mill. kroner per tillatelse. På den måten bidrar de til at de mindre familieeide selskapene får formuesskatten sin beregnet etter denne prisen. Dette vil fort kunne medføre at familieeide selskapene med lokal tilhørighet må kaste inn håndkleet, og mangfoldet blir mindre.

Dette er en helt ny og lite gjennomtenkt måte å regne verdien av familieeide oppdrettsselskaper på. Havbrukstillatelser er ikke penger i banken, det er tillatelser som selskapene er avhengige av for å drive med oppdrett, skape arbeidsplasser og investere i lokalsamfunnene. Jeg kan vanskelig se for meg at politikerne har skjønt konsekvensene av dette forslaget. Derfor velger jeg og se på det hele som et gedigent arbeidsuhell.

La meg være tydelig på at havbruksnæringen skal betale sin skatt og bidra til fellesskapet. Vi har ett vesentlig ansvar for å være en av motorene som skal bygge Norge for fremtiden. Den beste måten vi kan bidra på er gjennom økt produksjon, lønnsomhet og et aktivt, lokalt næringsliv. Dette vil bidra til å skape flere arbeidsplasser, større lokale ringvirkninger, og ikke minst mer skattepenger til glede for fellesskapet. Sjømatbedriftene vil arbeide hardt for å få stoppet denne måten å beregne skatten på. Vi kan ikke ha en skattemodell som favoriserer utenlandske selskaper og eiere, og straffer de lokalt eide. Det er de sistnevnte som i størst grad sørger for at det er lys i husene, bidrar til økt verdiskapning, bosetting og flere arbeidsplasser.

Det er akkurat derfor forslaget må stoppes. Om man ikke får gjort det nå i høst, har regjeringen og stortinget alle muligheter til å gjøre det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.