Det var vår, og gubben hadde bestemt seg for at nå skulle det skje. Vi skulle installere varmepumpe. Han har tenkt på det i alle år, jeg har vært lunken. Årsaken er at jeg synes varmepumpene er både store og stygge. I tillegg har vi få vegger til å henge opp kunst på, så jeg ville nødig ofre en hel vegg til en sånn installasjon.

Men nå skulle det åpenbart skje. Ei stor pumpe av merket Mitsubishi var allerede i hus. Han hadde vært usedvanlig bestemt. Bare gitt meg beskjed om at nå var varmepumpa kjøpt og betalt. Nå manglet bare montøren.

«Du får komme hjem fra jobb og snakke med ham», sa jeg og ville ikke ta ansvar for plasseringa. Og de to mannfolkene ble fort enige om at det var mest praktisk å sette varmepumpa på yttervegg, over spisestua. Jeg hadde sett for meg en helt annen og mer diskret plassering, og dessuten at utedelen kunne skjules under verandaen. I stedet ble den plassert i blomsterbedet ut mot hagen. Så takk for den!

Jeg måtte ta meg kraftig sammen for å ikke gå helt i svart mens montøren var til stede. Vet ikke om jeg klarte det helt, for da han spurte meg om jeg var enig i plassering av innerdelen, svarte jeg kort at «det har jeg ingen kommentar til». Så fikk han tolke det som han ville. Men uansett, kunsten av Ferdinand Finne ble tatt ned fra stueveggen og erstattet av en stor, hvit koloss. Humøret mitt sank ned til frysepunktet. Ja, jeg var rett og slett nesten på gråten, og jo mer gubben uttrykte at han var fornøyd med nyinvesteringa, jo surere ble jeg. Og ja, han fikk merke det – og det gikk ikke over med det første heller, det skal jeg ha.

Dette var i vår, og vi hadde ikke all verdens bruk for ei varmepumpe. Den var mest til irritasjon for min del. Stua var på sett og vis ødelagt, det var såpass ille, syntes jeg.

Det endte med at pillen ble sukret litt da jeg gikk til innkjøp av et nytt kunstverk, et bredt og smalt et, som kunne henge under varmepumpa. Verden ble litt bedre da, det skal sies, og som andre varmepumpeentusiaster forsøkte å trøste meg med, du blir vant til den. Bare så synd at jeg ikke visste at det fantes gulvmodeller da vi kjøpte vår. Det oppdaget jeg først etterpå...

Men i det siste har varmepumpa vært god å ha. Å «fyre» med varmepumpe er langt rimeligere enn å la panelovnene stå på full effekt. Det er, sammenliknet med før, mye varmere i huset når vi kommer hjem fra jobb, og det går raskere å varme opp. Joda, det er mange fordeler, det skal sies. En av dem er en fornøyd gubbe som mener at denne investeringa er den beste han har gjort på mangfoldige år.

Jeg har måttet krype til korset nå, og medgi at det kanskje ikke var så dumt allikevel, å installere varmepumpe. Og som ei klok jente jeg kjenner sa det så treffende: Sett i forhold til at mange barn i Afrika faktisk sulter, er det kanskje et lite problem å skulle leve med å ha en stygg installasjon på stueveggen.