Joralf Gjerstad døde 18. juni 2021, 95 år gammel. Joralf var et stort og ualminnelig medmenneske. Men han var det på en så alminnelig måte. Han behandlet alle likt. Kom du til ham, ble du tatt imot som den du var. Noe av det sterkeste ved det å møte ham, var å kjenne på den roen, nærheten og tryggheten han hadde med seg. Hans medmenneskelighet var unik. Den var helbredende i seg selv.

Landskjent ble han for sine varme hender og sitt klarsyn. «Kjenner du varmen», kunne Joralf si når han la hånda si på det stedet hvor du hadde vondt. Det gjorde du – samtidig merket du også varmen, roen og tryggheten han formidlet gjennom sitt nærvær. Joralf Gjerstad var en «seer». Han så det andre ikke så, hos mennesker han møtte, i naturen hvor han vandret og arbeidet, og i tiden han levde i.

Joralf Gjerstad oppdaget i ung alder at han hadde evner utenom det vanlige; evner som han så på som en gudegave, evner han ville bruke til andres beste for å hjelpe og lindre. Ikke unaturlig møtte han både skepsis og motstand. Det kunne gå på frimodigheten løs hos ham å bli mistenkt for lureri.

Sokneprest Kaare G. Rogstad kalte Joralf Gjerstad til klokkertjeneste i Snåsa kirke. Han hadde fornemmet hvilke gaver Joralf var utrustet med. Dette var ment som en bekreftelse overfor Joralf at hans helbredende tjeneste kunne rommes innenfor kirka, noe som var med på å gi Joralf frimodighet til å ta gavene sine i bruk. Dette skulle komme til å bety mye for mange. Joralf Gjerstad så på seg selv som en tjener. Han hadde fått en gave som skulle brukes og forvaltes like gratis som han selv hadde fått den.

Uegennyttig og lavmælt har han tatt imot tusenvis av mennesker gjennom et langt liv, lyttet til deres fortellinger, brukt sine varme hender, henvist til helsevesenet der det var nødvendig – og selv lagt alt i Guds hender. Sammen med seg hadde han sin kjære Signe, som tok imot i døra og var med på å skape trygghet og nærvær i et gjestfritt hjem for mennesker i nød. Savnet etter Signe var stort hos Joralf etter at hun døde i 2017.

I den siste boka om Joralf Gjerstad, «Evig håp», ført i pennen av Christer Rognerud og Anne Karen Holstad, får vi et innblikk i hva som var det viktigste i Joralf sin tro. Det er en praktisk jordnær tro i dyp tillit til Gud som skaper og Jesus Kristus som frelser og frigjører. Joralf møtte folk som de var, uten å påtvinge noen sitt trosunivers.

Mange hadde store forhåpninger til at han kunne hjelpe dem. Folk fra hele landet oppsøkte ham. De opplevde å bli møtt og sett. For mange ble møtet med Joralf Gjerstad et møte til undring og takknemlighet. Han ble en døråpner til et utvidet univers og en større virkelighet, og åpnet en dør på gløtt inn i livets og troens store mysterium.

Hvor mange som opplevde helbredelse i møte med Joralf Gjerstad, vet ingen. Men fortellingene er samstemte om et møte med et spesielt nærvær, en personlig varme og innlevelse som gjorde folk godt. Selv gjorde han aldri noe forsøk på å forklare det som skjedde rundt ham. Det var bare slik det var.

Det ble etter hvert mange som ville ha del i Joralf Gjerstad, utallige intervjuer, flere bøker og filmer. Joralf Gjerstad ga uttrykk for at noe av det største som skjedde i hans liv var da han i 2009 ble invitert til samtale med daværende biskop Tor Singsaas i Nidarosdomen. Her fikk han til fulle bekreftet den enormt sterke betydning og rolle han hadde i manges liv. Katedralen var fylt til randen av mennesker som ville se ham, og høre ham. Den kunne vært fylt minst én gang til, da køen utenfor var lang. Svært mange kom ikke inn. Det ble et berørende og mektig møte. Joralf ble hilst velkommen med at han han kom ikke alene, men han hadde der og da med seg, rent symbolsk, alle de tusener som han hadde vært til hjelp for gjennom årene. For Joralf ble dette en særlig bekreftelse på kirkens anerkjennelse av hans livsoppgave og kall.

Etter dette besøkte Joralf en rekke kirker over hele landet gjennom flere år hvor han fortalte om sin livslange gjerning, hvor mange, mange møtte opp for å høre ham, og takke ham. I flere kirker i landet feires det nå jevnlig en messe for heling og trøst – også i Nidarosdomen. Den er blant annet inspirert av Joralf Gjerstads omsorgstjeneste. Hos Joralf Gjerstad har kirka hentet større frimodighet til å møte mennesker med forbønn, salving og håndspåleggelse til heling, trøst og håp.

Vi vil på kirkens vegne takke Joralf Gjerstad for hans livslange tjeneste for mennesker i nød i landet vårt.

Joralf Gjerstad sine barn, svigerbarn, barnebarn og øvrige familie er særlig i våre tanker.

Må Gud velsigne Joralf Gjerstad sitt minne.