Da var vi kommet dit at Reguleringsplanen for «tiltaket Østtun masseuttak» er lagt ut på førstegangshøring med frist 3/2-23.

I det siste planprogrammet for masseuttaket står det innledningsvis at planen må konsekvensutredes fordi den er vurdert å ha «vesentlige virkninger» for miljø eller samfunn, og at (sitat): «Det mest realistiske alternativet (utbyggingsalternativet) er at det ikke blir etablert masseuttak i området. Dette omtales som 0-alternativet».

Trønderplan ga så i oppdrag til Natur og Samfunn å konsekvensutrede tiltaket, og følgelig er det bare å «gratulere»: De konkluderer blant annet med at masseuttaket vil utgjøre en stor miljøforbedring for landskap, men samlet sett en «noe negativ konsekvens».

Denne «noe negative konsekvensen», over en periode på oppimot 20 år, innebærer støy, støv og tungtrafikk estimert til 2.424 lastebillass pr. år for lokalbefolkningen. Massene skal fraktes over en distanse på 15 km til en utskipningskai (som vi ennå ikke vet lokasjonen til) etter det som er en skolevei (nevnte noen trafikksikkerhet og veislitasje?).

I konsekvensutredningen er det et forslag om å (hold dere fast!): Sette opp en gapahuk på det høyeste punktet over området masseuttaket ønskes etablert på, for å gjøre området mer attraktivt som turmål for innbyggerne på Salsnes. De kaller det «et avbøtende tiltak».

Det er nesten så en ikke vet om man skal le eller gråte.

Hvem har betalt for denne konsekvensutredningen, mon tro?

Forleden var vi i kontakt med kommunen angående ny arealplan for Namsos kommune. Her har det kommet inn forslag om å tilbakeføre det omtalte området til et LNF-R-område, men forslaget om å utsette den inneværende høringen i påvente av regulering av ny arealplan ble nedstemt 7 mot 4 stemmer i planutvalget.

Vi forhørte oss samtidig om det fantes noen oversikt over massetilgang i kommunen, og om det i overskuelig framtid var noen fare for at man kunne gå tom for masser. Svaret vi fikk var at problemet er motsatt. Ifølge de lokale medlemmene av Maskinentrepenørenes Forening (MEF), så er det masseoverskudd, og at det er mangel på deponeringsområder som er problemet.

Konklusjonen må jo da bli at det ikke engang er behov for masseuttak på Salsnes.

Det er nå knapt én måned siden Barth Eide var i Montreal og signerte på Naturavtalen som skal sikre at 30% av alt av land og hav skal bevares, og at 30% av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030. Vi mener at områder som ligger innenfor vernesonen til varig vernede vassdrag som det Østtun gjør, burde prioriteres på lista over lokasjoner som skal skånes for inngrep og heller restaureres.

I forbindelse med ny arealplan i Namsos står det at man skal ta hensyn til blant annet grønnstruktur og friluftsliv, verneverdier, landskap, estetikk, forurensning og støy, sikre dagens reinbeiteområder, sikre eksisterende drikkevannskilder, legge til rette for god folkehelse, samt bevare spesielle og uerstattelige verdier i natur.

Den lokale aksjonsgruppa mot masseuttaket overrakte den 3/2-21 underskrifter til ordføreren i Namsos. De viser at ca. 95 prosent av de fastboende, og i overkant av 80 prosent av de med fritidsbolig på Salsnes, ikke vil ha dette masseuttaket etablert i bygda.

Vi er følgelig spente på om Namsos-politikerne respekterer lokalbefolkningen over noen (i beste fall) ytterst få kroner i kommunekassa, om de stiller seg bak flotte ord vedrørende ny arealplan, og om de virkelig har tro på internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til.