Gå til sidens hovedinnhold

Kattepinen fortsetter i Rørvik – på tide å ta varige grep!

«Kattepinen fortsetter i Rørvik – Verre enn noen gang», kunne vi lese i Namdalsavisa 08.03.21. Kattene i artikkelen omtales som villkatter. Det er de ikke.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eneste villkatten vi har i Norge er gaupa. At den er villkatt betyr at den er tilpasset miljøet den lever i. Det er ikke kattene på Rørvik. Her har vi med eierløse og forlatte katter å gjøre. Flesteparten er født hjemløse. De er etterkommere av opprinnelig eide katter som har blitt sviktet av sine eiere.

Vi er enige med Arne Johan Sørvik i at man ikke kan ha et dyrehold hvor man mater katter og samtidig lar de gå rundt med pelsen i store laser. Da må man ta ansvar for katten. Vi er imidlertid uenige i at de ikke skal få mat om de ser ut til å lide. Alle har hjelpeplikt.

Les også

Kattepinen fortsetter i Rørvik: – Verre enn noen gang

Hvis man mater fast så regnes man som dyreholder av katten. Når du har matet fast over tid og katten forventer å få mat av deg så defineres du som dyreholder. Du må ta den til veterinær om den blir syk, det forventes at du kastrerer for å begrense formering og du må la den få komme innendørs. Hvis du ikke har plan om å gjøre dette, anbefaler vi at du tar kontakt med en dyrevernsorganisasjon for å finne en løsning.

Vi leser i innlegget at Mattilsynet Avdeling Namdal, ved avdelingsleder John Bjarne Falch, vil se på saken om det kommer en bekymringsmelding. Vi ser også at han sier Mattilsynet tilbyr seg å bistå kommunen i en aksjon. Det er veldig bra! Vi vil registrere en bekymringsmelding på bakgrunn av artikkelen slik at Mattilsynet kan ta tak i saken.

Nærøysund kommune er eneste kommunen i Nord-Trøndelag som har fått påvist FIV (katte aids). Dette ble omtalt i avisen Ytringen allerede i 2018. FIV kan ikke behandles. Kattene kan ikke vaksineres mot det. Det betyr at alle privateide katter i Rørvik vil være i faresonen for å bli smittet.

Nærøysund kommune har tidligere gått ut i media og vist til at de har egne kommunale retningslinjer for dyrehold. Det stemmer, de er fra 10.05.2010. Punkt tre sier «Kommunen kan iverksette tiltak for å redusere bestanden av eierløse dyr når disse medfører helsemessige eller hygieniske problemer.». Det er altså ikke av dyrevelferdsmessige, men når det oppstår problemer for mennesker man skal gjøre noe. Retningslinjene inneholder ingen forpliktelser om at kommunen skal gjøre noe for å begrense dyrenes lidelser.

Hva hvis det var en labrador med fem hundevalper etter seg i Rørvik sentrum? Ville man oppfordret folk til at de ikke skulle få mat? Hva om det var en puddel som gikk skinnmager gjennom gatene med pelsen i laser etter seg? Ville man fortsatt oppfordret til å la være mate? Hva om det var en schæferhund som lå i grøfta etter å ha blitt påkjørt sist september? Hadde noen reagert på at sjåføren slo i hjel den i stedet for å ta den til veterinæren? Hva er det som gjør at Nærøysund kommune synes at dette er grei behandling av katter?

Vi i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag får henvendelser fra turister på Hurtigruta hvert eneste år om forholdene for kattene i Rørvik sentrum.

Vi har også fått melding om at folk bevisst jager katter med bil i sentrum. Vi håper rette instans gjør noe med det om det medfører riktighet. I fjor var det flere saker i sosiale medier hvor man mente at kattene var på kjørt med vilje. I et intervju med NA i september ble det også antydet at katter i Rørvik blir skutt på med luftgevær.

Vi inviterer kommunen ved ordfører og rådmann, Mattilsynet Avd. Namdal, Ytre Namdal Dyreklinikk og Bryggekattene til et dialogmøte for å løse problemene med eierløse katter i Rørvik. Alle parter må på banen for å finne en løsning i fellesskap. En innkjøpt felle som kommunen låner ut og retningslinjer fra 2010 har så langt ikke løst problemene.

Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag mottok tre kattemødre og 12 kattunger fra Rørvik i juni i 2020. De var i svært dårlig forfatning og sterkt preget av en brutal start på livet. «Kan ikke huske å ha fått inn så dårlige katter» var uttalelsen fra veterinæren som behandlet de. . Saken var omtalt i Trønder-Avisa.

Det er nå tidlig i april. Om vi går sammen for å finne en løsning før de igjen vårens kull fødes ute. Vi håper vi sammen kan løse dyrelidelsene som har pågått så altfor lenge. Det er på tide med en permanent løsning på problematikken.

Les også

Hjelpeplikt

Kommentarer til denne saken