Kjære avgangselever og russ i alle farger. Om noen år er dere ferdig med lærlingtiden eller studentlivet, og skal starte i arbeidslivet. Mange av dere vil helt sikkert ha mulighet til arbeid rundt omkring i hele Norge og sikkert også ute i verden. I samme tidsperiode vil flere sikkert finne en å dele livet med, så kommer det sikkert barn og forpliktelser det fører med seg. Hus eller leilighet skal kjøpes og det blir kanskje også stasjonsvogn og hund, mange målsettinger dere kanskje har satt dere er i ferd med å bli oppfylt. Det mange kaller A4-livet.

Men, livet er ikke A4. Noen blir fort ferdig med skolegangen, men bruker mange år på å få seg relevant arbeid. Andre bruker lang tid på studiene, og går rett ut i jobb. Og noen går rett fra videregående og ut i en jobb som de trives godt i. Andre tar friår for å finne seg selv, mens noen har planen klar allerede som 16-åring, men skifter total retning ti år senere. Jeg kjenner også folk som langt opp i livet er single, noen forblir barnløse, noen skifter partner gjennom livet, ikke bare en gang, men flere ganger, jeg kjenner også folk som aldri har opplevd trygghet eller retning i livet. For livet er ikke forutbestemt. Ting skjer til ulik tid og med ulikt innhold. Noen av dere vil sikkert sammenligne dere med venner og andre jevnaldrende, noen tenker kanskje at de har kommet mye lengre enn meg selv, de har lyktes bedre, har større hus, mye penger, penere mann eller kone. Alt skjer imidlertid etter sitt eget tempo, vær tålmodig. Mange store ting skjer ikke nødvendigvis etter en fastlagt plan og til en bestemt tid. Uansett hva dere oppnår, uansett når det måtte skje, ikke la andres utvikling styre din egen. Det er ikke slik at alt som betyr noe, faktisk kan måles i en fysisk variabel. Det er ikke slik at materialistisk suksess, faktisk egentlig betyr noe.

Jeg og resten av oss som representerer ulike virksomheter vil at dere skal oppleve å få meningsfulle liv for dere selv, og bruke mulighetene til å utgjøre en forskjell for de menneskene dere vil møte i livet – da har dere oppnådd virkelig suksess.

I tillegg så er det sånn at dere har vokst opp i en region som uttaler i sin visjon +1000, at her er det muligheter! En kan nesten si at uansett hvilken utdanning som velges, vil det bli bruk for dere her i Ytre Namdal. Vi har et næringsliv som vil ha behov for en voldsom stor mengde nye arbeidstakere som for eksempel ledere, ingeniører, sykepleiere, selgere, leger, økonomer, snekkere, elektrikere, matroser og kokker. +1000 er nemlig ikke et absolutt tall, det uttrykker ambisjonsnivået og drivkraften som eksisterer her.

Kjære russ. Dere er viktig for å gjennomføre samfunnsutviklingen vi ønsker. Det er gjennom felles engasjement vi kan få til den utviklingen vi ønsker oss. Mulighetene er mange, men mange muligheter gir også store utfordringer i å velge riktig. Mange av de jobbene som er nå, kommer ikke til å finnes om 15 til 20år. Dere kommer til å skape nye og viktige arbeidsplasser innenfor områder vi i dag ikke kan tenke oss. Kanskje kan dere bidra til at visjonen må erstattes med +10 000, +20 000?

For dem av dere som nå velger å reise bort for å ta lærlingtiden og studere videre, kom tilbake igjen når dere har tilegnet dere den utdannelse og kompetanse dere har bestemt dere for, gjerne etter noen år i arbeidslivet andre steder og kom gjerne tilbake med en partner som jeg håper også kan finne det interessant å bosette seg og arbeide her.

Selv om det er lenge siden jeg selv gikk ut av videregående skole husker jeg at det er på videregående skole vi legger viktige grunnlag for senere valg i livet, det er på videregående skole vi blir kjent med mange både i vårt utvidede nærområde og fra et større geografisk område og som vi i ulik grad knytter viktige vennskap med. Et godt miljø på videregående skole gir en sosial trygghet og for mange et miljø man kan vende tilbake til før eller siden. Jeg vil oppfordre dere til å etablere en tradisjon med jevnlige treffpunkt for å holde kontakt med hverandre. Det er alltid kjekt å treffe igjen gamle klassevenner og mimre litt i sammen og ikke minst følge med i hvordan livene til gamle kjente utvikler seg.

Vi mennesker er slik at vi legger ned en større innsats, vi gir mer av oss selv og vi trives best når vi finner områder vi liker å holde på med. Læring er ikke bare det vi lærer på skole eller i studiene, men også alt det andre vi opplever av gleder og motgang underveis. Jeg håper hver og en av dere finner akkurat det området dere har lyst til å arbeide med, og at dere velger ulike veier. Det er nemlig de mange små bitene som utgjør den viktige helheten. Samtidig vil dere også oppleve dager både i medgang og i motgang. Det må vi alle lære oss å håndtere, selv hvor vanskelig det i øyeblikket er, for innimellom er vi bare nødt til å forholde oss til hverdagen slik den kommer. Det er skjøre vegger mellom suksess og fiasko, det kan være brutale vekslinger mellom det fantastiske og det tragiske. Livet tar vendinger vi ikke kan styre, som vi ikke kan velge. Det er det som er livet.

Dere tilhører også en generasjon som er blitt mer individualistiske unge voksne med større sosiale nettverk enn andre generasjoner. Teknologi er blitt en viktig del av hverdagen deres. Det er den måten dere holder tett kontakt med hverandre på. Det er kombinasjoner i livet det er viktig å ta vare på: Utdanning, arbeid, familie og venner. Ikke alt av det ene, og ingenting av det andre. Det er den rette kombinasjonen som gir det vi ofte omtaler som det gode liv.

Til dere som akkurat har avsluttet en russefeiring, så er det vel unødvendig å minne dere på at det viktig å ha det litt artig underveis. Men jeg gjør det likevel; det meste i livet blir artigere med et godt innslag av god humor og godt humør! Lov meg at dere aldri blir så seriøse at dere lar den gode latteren forsvinne. Det er ikke verdt det!

Avslutningsvis, i det mer og mer mangfoldig sammensatte samfunnet vi lever i: Lov meg at dere viser både respekt og toleranse for hverandre uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Da får vi et bedre samfunn å leve i, fordi vi trenger hverandre.

Et lite tips for læretiden, skal dere også få. Møt opp til rett tid og vis interesse, fag kan arbeidsgiverne bidra med opplæring på, men det med å stå opp om morran og motivasjon for læring, det må dere utvikle selv. Stå på videre i livet, men følg drømmene deres!

Kjære russ: Ut å flyg og kom heim igjen etterpå!