(Trønderdebatt)

Kommende søndag er det 200 dager siden den rødgrønne regjeringen tok over regjeringskontorene. Landbrukets forventningsnivå steg til nye høyder da vi leste Hurdalsplattformen, der vi punkt for punkt kunne nikke anerkjennende til side 19 i Hurdalsplattformen om landbruk.

Dette var den mest ambisiøse regjeringserklæring for landbruket, kanskje noensinne! Spesielt det første punktet: «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baserast på nytt talgrunnlag».

200 dager med Støre-regjeringen

Den nye regjeringen har sittet i 200 dager, og i den anledning vil Trønderdebatt de neste dagene publisere en serie tekster om den nye regjeringens gjennomslag, nedturer, muligheter og problemer.

Tidligere tekster:

Dette var et klart signal, sammen skal vi sette oss ned for å snu den økonomiske utviklingen i landbruket!

Etter brudd med Solbergregjeringen i 2021 ble statens tilbud vedtatt i Stortinget, men utover seinsommeren startet en uberegnelig kostnadsvekst, noe som førte til at faglaga krevde tilleggsforhandlinger. Staten sa ja til dette i august 2021, men landbruks -og Matminister Olaug Bollestad (KrF) utsatte og utsatte slik at avtale ble først inngått etter regjeringsskifte. Den nye landbruksministeren Sandra Borch (Sp) innfridde kravet fra landbruket på 754 millioner i sin helhet.

Vi opplevde en regjering som var vesentlig mer i tråd med landbrukets mål enn vi hadde opplevd de siste årene!

På grunn av verdenssituasjonen har utfordringene stått i kø for både landbruket og regjeringa. Næringa har opplevd en kostnadseksplosjon på de aller fleste innsatsfaktorer. En av de største for mange, gjødsel, har siden høsten 2020 tredoblet seg, men også diesel og kraftfôr har steget ukontrollert. Vi i Midt-Norge har vært heldige med strømprisene tross alt, men våre kolleger sør for Dovre har opplevd strømkostnader som har økt flere hundre prosent i perioder.

Les også

Fritt fall fra dag én

Det har vært løpende kontakt om dette mellom landbruksnæringa og regjeringen. Noe av dette har gitt resultat, som strømstøtten. Dette har vært avgjørende for mange. Likevel har regjeringen ikke ville la seg rikke i å inngå avtale om kompensasjon på gjødsel. Riktignok har landbruksministeren muntlig gitt garantier for lønnsomhet i kornproduksjonen og at disse forhandlingene hører hjemme i jordbruksforhandlingene. Her er mange med det rette misfornøyde, og ministeren skyver risikoen for matberedskapen fra staten der den hører hjemme, til bøndene, finansinstitusjoner og leverandører av gjødsel.

I stedet for å handle innsatsfaktorer på lånte midler, velger mange heller å redusere gjødslingen og dermed avlingen. Hva skjer da med matberedskapen? Vil regjeringen sitte igjen med stempelet som den regjeringen som måtte ut i verden å kjøpe mat ut av munnen på de fattige? De som virkelig blir taperne på grunn av Putins galskap?

Til regjeringens fordel kan vi se at de har bidratt med tiltak og midler for 1,5 milliard til landbruket siden september, og det før jordbruksforhandlingene. Til sammenligning, var resultatet av fjorårets forhandlinger med Solbergregjeringen, der det ble brudd, 962 millioner.

Om det er et forsøk på å dempe forventningene vites ikke, men Aps landbrukspolitiske talsmann Per Vidar Kjølmoen har vært i mediene og sagt at handlingsrommet er svært begrenset. Han er redd for mye støtte og tiltak fra regjeringa inn i samfunnet vil gi inflasjon og økte renter, og det er siste jordbruksnæringa trenger nå!

Kjære Per Vidar, du har trolig rett i at samfunnet må vise moderasjon, men å gjøre norsk matproduksjon på norske ressurser lønnsom, vil ikke føre til inflasjon og økte renter, men gi økt matberedskap, økt mattrygghet, sterkere distriktssamfunn og økt verdiskaping i samfunnet!

Kort oppsummert har vi i landbruket opplevd en regjering som ønsker å spille på lag med næringa for å finne løsninger i motsetning til forrige, som hadde en helt annet retning for jordbrukspolitikken og en stor del av skylda for at landbruket står der vi står i dag.

Syretesten til regjeringa sett med landbruksøyne kommer i mai. Innfrir de ikke i jordbruksforhandlingene i år risikerer vi at et hardt presset landbruk gir opp og vi sitter igjen med en sterkt svekka matberedskap og mattrygghet. Svært mange i landbruket avventer nå resultatet av jordbruksforhandlingene før de bestemmer seg for om de fortsetter eller ikke.

Så kjære Sandra, Trygve og Jonas: Dere må levere nå, for at vi i landbruket fortsatt skal stole på at dere virkelig mener alvor med Hurdalsplattformen!

Vis at dere ønsker langsiktig trygg mattrygghet og beredskap i landet ved å gi næringa trygge, solide rammevilkår som gir forutsigbarhet og optimisme!