Gå til sidens hovedinnhold

Kjartan Trana til minne: Din lidenskap for alle livets faser skal vi bære med oss

Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at Kjartan Trana sovnet inn mandag kveld. Kjartan var så levende i ett og alt.

Minneord

I dag sitter en familie i sorg over å ha tapt et kjært familiemedlem. Kjartan var en mann som betydde så mye for så mange, spesielt for oss namdalinger. Han var på mange måter vår stemme utenfor Namdalen i kraft av sin jobb som en oppvakt og etterrettelig journalist i NRK, men det var så mye mer med han. Som gjør at tapet er så stort.

Kjartan Trana var forfatteren som på en ypperlige måte formidlet sin beundring og respekt for naturen, og aller helst fra Namdalen. «Lille Alaska, jeg tror ikke alle forstår hvor privilegert vi er som bor her i dette mektige naturriket», var noe han ofte sa. Hans skildringer av fossekallens dans rundt omkring i den lille elva Eida, til hans mange vandringer i Børgefjell fikk vi ta del i. Naturen formet Kjartan og han formet oss med sin innsikt, tanker, opplevelser og levende tekster.

Les også

NRK-journalist Kjartan Trana er død

Blant annet sammen med Steinar Johansen. De tok opp arven etter journalisten Ola Hjulstad med å dokumentere Namdalen – fra den ville kysten, de mektige skogene, elvene rundt Namsen og til det skjøre livet i de vide fjellene, med sine topper og sletter. Praktboka Børgefjell, etter utallige rundturer i nasjonalparken, vil for alltid sette spor etter seg.

Med en slik ballast i sekken hadde Kjartan blikket for små og store detaljer. Han var en ypperlig fotograf som fanget øyeblikkene. Han hadde en forkjærlighet for fugler. Han, og ikke minst vi, fikk betalt for timevis med planlegging og venting på å få det endelige motivet. Han hadde sitt rike i Namdalen, men i kraft av sin jobb kunne han møte naturen landet rundt. For noen år tilbake troppet han opp i NA-redaksjonen og spurte om han kunne få publisere sine bilder fra møter med det spennende dyreriket på Svalbard. Kjartan var raus både som kollega og medmenneske.

Kjartan hadde sin base i Namsos og var en journalist med høy integritet, som spilte på så mange strenger. Han var uredd. Han stilte de spørsmålene som mange kunne kvie seg for å stille. For han var det naturlig. For å komme til bunns i sakene. Hvordan han kunne det? Jo, fordi Kjartan var grundig, brukte lang tid å sette seg inn i sakene og var tålmodig. Hans arbeidsmetoder, om det var som naturfotograf eller journalist, var egentlig to sider av samme sak. Det ga resultater.

Hans kompetanse innenfor miljø- og naturjournalistikk førte til at NRK benyttet seg av ham i programmene Ut i Naturen, Faktor, Brennpunkt og Dagsrevyen. Det var ingen fare med å slippe løs Kjartan i felten uansett hva det dreide seg om. Han var et samfunnsmenneske og oppdatert på nyhetsbildet til enhver tid, og hadde et bredt kildenett som stolte på han. Han var det vi sier i vår verden for selvgående, og han behersket journalistiske verktøy på alle plattformer.

Det er ikke gitt oss alle å slippe unna alvorlige sykdommer. Kjartan skjønte at noe var alvorlig galt i fjor vinter. Han fikk en nedslående beskjed fra legene om at han hadde en svulst på hjernen. En aggressiv kreftform. For en mann som er født i 1967, med så mange turer, mil, og år igjen, var dette en brutal beskjed å få. Likevel hadde Kjartan egenskapen å se det gode i alt. Han hadde jo tid igjen. Mye av det fortalte han i et intervju i NA.

Les også

Freden ligger i stillheten

«Kjartan er en prins av en fyr, og jeg har latt med imponere over åpenheten hans i møte med kreftsykdommen». Det sa NRK-programleder Per Sundnes som møtte Kjartan i et adventsprogram like før jul. En samtale med refleksjoner om livet og det som skal komme, døden, gjorde et sterkt innrykk på oss alle. Enhver av oss som går rundt og tror verden faller sammen med små trivialiteter kom oss ut av denne bobla i løpet av programmet. Jo, Kjartan var en prins med et stort hjerte for oss alle. Om vi sitter ved en TV-skjerm eller er på trekk for å finne tilbake til reirplassen på Otterøya.

Kjartan og sønnen Hans-Tore sto hverandre nær. Et bilde på det var da Kjartan stolt kunne fortelle at de begge skulle gi ut hver sin bok samtidig. Pappa Kjartan lyste av stolthet. Et stort øyeblikk for begge.

Les også

Far og sønn gir ut hver sin bok

Kjartan fant kjærligheten i Alette i voksen alder. De var som skapt for hverandre med sin store lidenskap for og glede av det naturen ga, og ikke minst respekten for den. Vi som var venner med dem på Facebook fikk ta del i deres turer, bilder og ikke minst deres betraktninger. Lærerikt og nært. Alette skrev det så vakkert i forrige uke hvor hun lot oss få vite at kjærligheten mellom henne og Kjartan var altoppslukende.

Alette har mistet sin kjæreste. Hans-Tore sin kjæreste pappa. Alettes tre barn og resten av familien sin omtenksomme Kjartan. Vi har mistet en høyt aktet kollega. Hans venner en venn for livet og selve livet. Vi namdalinger har alle mistet noe med hans bortgang.

Takk, Kjartan for alt du ga oss. Din lidenskap for livets alle faser skal vi bære med oss. Ditt gode smil og ditt inkluderende vesen vil alltid være med oss. I alle de vakre soloppgangene rundt oss hvor du hadde ditt liv.

Kommentarer til denne saken