Gå til sidens hovedinnhold

Koronalogistikken

Å flytte er stressende. Ta det fra ei som flytter for sjuende gang på ti år, og aldri har bodd mer enn 2,5 år i samme leilighet. Det er en kabal som skal gå opp, som er like utmattende hver eneste gang. 

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Og denne logistikken har ikke blitt noe enklere av at en flytting nå også innebærer kjøp og salg av bolig, og ikke bare oppsigelse av en leiekontrakt. Faktorer inn at vi har kjøpt nybygg uten en eneste hvitevare, garderobeskap eller gardinstang, i en by som har vært stengt siden november, og du får ei gøyal suppe av tidligere enkle gjøremål som nå er overraskende kompliserte.

La oss først se på overtakelse av ny leilighet. En dato som egentlig skal være ganske enkel og hugget i stein, ikke sant? Nope. Tre dager etter signert salgskontrakt ble den nye leiligheten forsinket på grunn av korona, og vi endte opp i limbo hos svigerinne og familie mens vi venter på overtakelse. Med alle eiendeler stablet til den store gullmedaljen inn på et tilfeldig lager i Oslo, mens verdisakene våre lever i en pappeske ved siden av gjestesenga vi er så heldig å få låne.

Så var det hvitevarene som skulle bestilles, når ny overtakelsesdato først var på plass. Enkelt nok det, forhøre seg med kundeservice, sjekke at alt er på nettlager, velge funksjoner, farger, budsjett. Bestill og få det levert. Neida, en uke forsinkelse der og gitt. Og ikke er det å bare rusle inn i en elektrobutikk å gjøre et annet utvalg, når butikkene ikke er åpne. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet, og belage seg på grillmat og papptallerken.

Jeg tenker tilbake på hvor enkelt alt var før. Ikke bare fordi jeg var leietaker og kunne si opp og flytte uten å bekymre meg for egenkapital, verdistigning, prosentvis fordeling av boliglån eller om det er lurt med forsikring i tilfelle kritisk sykdom. Men på at jeg kunne gå inn i en butikk og kjøpe disse gardinstengene. Det var bare å gå inn, snakke med de ansatte, se på fargene og ta et valg. Nå sitter jeg på Ikea Furuset sin klikk- og hent-tjeneste, og venter på at de skal åpne nye tidspunkt for henting av varer. Som om jeg sitter her og venter på å bestille time til oppkjøring eller skal søke studieplass i samordna opptak. Hver eneste dag.

Hele livet er logistikk nå. Alt må planlegges. Og selv jeg som er planlegger nummer én begynner å bli sliten av det. Det koker ned til at alt jeg egentlig ønsker meg i verden nå, er å kunne gå inn i en butikk for å kjøpe gardinstenger – uten å ringe butikken først for å spørre om de har den aktuelle gardinstanga på lager, hvilken farge de eventuelt anbefaler til de hvite gardinene mine og om jeg får bytta etter å ha åpna pakken. Eller forsøke å forstå hvor lange eller tykke gardinstengene er ut ifra et mangelfullt bilde på internett, og lure på om det går fint å hente dem i Nittedal, siden det bare er der de er å oppdrive akkurat nå.

Og tro meg: om jeg får tilbud om å snakke med én chatbot til, så tror jeg det faktisk klikker for meg.

Jeg husker ei tid hvor jeg drømte om å skrive bøker. Drømte om hvilke farger jeg ville ha på veggene, og sene middager med rødvin på balkongen. Nå drømmer jeg egentlig bare om et åpent Ikea-varehus, hvitevarer som blir levert i tide og muligheten til å ta på gardinstenger før jeg kjøper dem.

Ønsk meg lykke til, mens jeg spiser grillmat for n-te dag på rad, ikke har lys i taket eller gardiner på soverommet, men en enorm kompetanse på logistikk og leveranser. Om noen nå ønsker å ansette meg som vaksine-koordinator så stiller jeg for øvrig villig opp, så kan all denne nye kunnskapen komme til nytte og. Det hadde jo vært noe.

Kommentarer til denne saken