(Trønderdebatt)

Når alder er et kriterium for tildeling av et helsegode er det som hovedregel aldri alderen i seg selv som gir begrunnelsen, men de helseutfordringene som statistisk følger med alder. Derfor sier vi for eksempel at alle mennesker er funksjonshemmet gjennomsnittlig 15 år av sitt liv, – fordi et statistisk gjennomsnitt gir et slikt resultat. Det er et statistisk faktum at sykdom og funksjonsnedsettelser forekommer hyppigere blant eldre enn blant unge, og desto eldre man blir, desto større blir også sjansen for å få funksjonsnedsettelser eller sykdom.

Denne erkjennelsen begrunner prioriteringsrekkefølgen for vaksinasjonsprogrammet under pandemien. Vi fordeler vaksine etter alderskategorier. Da treffer man statistisk best i forhold til dem som har underliggende sykdom og dermed størst risiko for å få alvorlige konsekvenser av koronasmitte.

Det vil si, man har gjort ett velbegrunnet unntak. De som bor i sykehjem er de høyest prioriterte, uavhengig av hvor gamle de er. De prioriteres først fordi de allerede har gjennomgått en medisinskfaglig vurdering i forhold til sin helsetilstand, og er funnet å være så syke eller ha så dårlig funksjonsevne at de får opphold i institusjon med heldøgns omsorg. Dessuten er de ekstra smitteutsatt fordi de må få kroppsnær assistanse, – ofte og fra mange forskjellige hjelpere. Så hvorfor slutter denne åpenbart innlysende og logiske prioriteringstilnærmingen her?

Hvorfor blir ikke yngre personer med alvorlig underliggende sykdom, men som ikke bor i aldersinstitusjon, prioritert høyere? Det kan eksempelvis være yngre personer med alvorlig svekket hostefunksjon, eller yngre personer som er under immunsuppressiv behandling eller som har alvorlige immunsviktsykdommer? Eller det kan f.eks. være yngre personer som er under kreftbehandling med kjemoterapi eller stråleterapi mot lungene? Hvorfor prioriteres disse lavere enn spreke friske eldre?

Siden disse personene allerede er godt kjent av helsevesenet, sykdommen(e) deres allerede er godt dokumentert, og fordi de allerede er under oppfølging eller behandling, kan det neppe være mer ressurskrevende tilnærming til disse, enn til de gruppene som har alder som hovedkriterium?

Er det ikke prinsipielt svært betenkelig å ekskludere de som åpenbart vil ha særlig stor nytte av vaksinen, til fordel for spreke eldre med langt mindre individuelt behov for beskyttelse? Er en slik strategi i tråd med prinsippene for god helseprioritering og et faglig forsvarlig helsetjenestetilbud?

Om strategiens hovedmål er å begrense faren for alvorlig sykdom og mulig død, er det da mulig å overse enkeltindividenes helsestatus som et særlig og viktig prioriteringskriterium?

Jeg spør fordi jeg gjerne vil forstå.!! Hvorfor prioriteres Østre Bo og Velferdssenteret i Namsos fremfor Bofellesskapet for funksjonshemmede A-Blokka i vaksinekøen.