Det viktigste grepet i forhold til klima er å få slutt på brenning av kull, olje og gass. Skal vi opprettholde naturmangfoldet må vi minimere våre naturinngrep. Ja, mange steder må vi også restaurere ødelagte naturområder.

Vi må tenke nytt for å bevare klima og natur. Ved behandlinga av Plan for arealbruk 2021 - 2030, foreslo SV å innføre et krav om miljøplan, som skal legges ved alle søknader om nye naturinngrep. En slik miljøplan skal vise konsekvenser og tiltak i for klima, naturmangfold, dyrka-/dyrkbar jord og livet i havet. Dette bør gjelde boligbygging, hyttebygging, næringsarealer, samferdselstiltak, småkraftverk, fiskeoppdrett og alt annet som fører til nye naturinngrep.

Vi må ha en 0-visjon for nedbygging av dyrkajord. Det må også gjelde for jordbruket, som bygger ned mest dyrkajord. Hvis det skal bygges et nytt boligfelt må vi unngå dyrka og dyrkbar jord. Anleggsmaskinene må være klimavennlige, og husene i boligfelt må være sjølforsynt med energi, for ikke å belaste klimaet. Det bør gjøre minst mulige inngrep i naturen når vi anlegger boligfeltet. I etterkant kan vi f.eks. nyplante trær, åpne bekker og så blomstereng for å stimulere til nytt naturmangfold.

Dyrking av matplanter kan bidra både til naturmangfold og økt sjølberging. Store endringer i klima vil kunne ødelegge alt liv på jorda. Samtidig er et rikt naturmangfold menneskehetens livsforsikring. Tida for de store naturinngrep bør derfor være over. Et krav om miljøplan ved søknad om nye naturinngrep bør være et viktig tiltak i ei tid med både klima- og naturmangfoldskrise.

En miljøplan vil også bevisstgjøre oss på både konsekvenser av et planlagt naturinngrep, og stimulere til kreativ tenking på hvordan vi kan minimere tap av naturmangfold. I fellesskap kan vi bidra til miljøvennlige samfunn i bygd og by, både for oss sjøl og våre etterkommere.