Forestill dere en verden hvor alle så helt like ut. Alle ser ut som akkurat deg, den som sitter ved siden av deg eller foran deg. Sånn som samfunnet oppfører seg i dag, virker det som at det er akkurat dette vi vil. Vi pirker på små ting vi syntes er feil med oss selv, og noen pirker til og med på andre. Og det som er, er at disse små feilene var ikke her før.

De var ikke her da vi hoppet i søledammer, lekte mor og far og barn, eller da den eneste bekymringen vi hadde var om mamma hadde husket å legge epler i matpakken som du ba henne gjøre dagen før. For feit, for tynn, for mange strekkmerker, for liten rompe, for rare former på puppene, for rundt fjes, for mye flesk på magen, lårene, armene. Alt dette er noe vi har lært etter hvert som vi har vokst.

Nå i dag er det helt umulig å oppnå forventingene til det perfekte kroppsidealet. Rompa og lårene skal være så stor som mulig, og ikke minst puppene. Men ikke en gang tenk på tanken på at magen skal ha noe som helst form for fett. Ja, og ikke glem at man kan ikke ha noe som et strekkmerke på kroppen. Dette er forventingene som settes til unge jenter i dag. Og ikke bare på ungdomskolen og videregående. Nei, dette går helt ned til barneskolen, hvor de ikke engang har rukket å komme i puberteten. Hvordan skal disse små jentene helt ned i 10-års alderen klare å oppnå disse kravene? Hvordan skal unge jenter generelt klare å oppnå disse ønskene? Vi er lagd for å vokse, vi er lagd for å være ulike.

Seksjonsleder i BUPA poliklinikk sier at en undersøkelse viser at omtrent 10 prosent av Norges befolkning har en form for spiseforstyrrelse. Hun sier også at utviklingen er skremmende for unge jenter, tallet øker og stadig flere ligger tett opp til å få en diagnose. Folk er villig til å gå ekstremt langt for å få den kroppen de ønsker seg. Noen på ekstremt usunne måter, også ekstremt farlige måter. Unge, og spesielt unge jenter, sulter seg selv for at magen skal se litt mindre ut. Mange kaster også opp maten de spiser. De blir avhengig av å telle kalorier og ødelegger forholdet sitt til mat. Alt dette, bare fordi kroppsidealt og kroppspresset nå i dag er helt fucka.

På grunn av disse spiseforstyrrelsene mange danner, vil også den psykiske helsa bli dårligere. Mange kan utvikle både depresjon og angst. Vi ødelegger rett og slett både den fysiske og den psykiske helsen til så mange.

Derfor mener jeg at dette skal snakkes mer om og at folk skal slutte å bry seg om hvordan andre ser ut og heller fokusere på seg selv. Kroppen din gjør ekstremt mye for deg, så ta vare på den. Vi er også nødt til å normalisere normale kropper, det er ikke normalt å ha null strekkmerker, helt flat mage og ha former der gutter vil at vi skal ha former. Vi er ikke noen dukker som dere kan forme som dere vil, vi er normale mennesker med helt unike og forskjellige kropper.

Noen vil nok si at å ha mer fett en vanlig er usunt, til et visst punkt så er det nok det ja. Men det er ikke det som er problemet, problemet er at om noen bare har en liten hump nederst på magen, så vil noen si at dette er for mye. Uansett, så sier ikke utseende på kroppen noen ting om helsa til en person. Noen sliter med andre helseproblemer eller medisiner som gjør at man sliter med mat og overvekt. Og hvorfor skal andre blande seg og tro at de vet alt om en person bare ved å se på hvordan den personen ser ut? Man vet ikke hva som foregår i andre sitt liv, så slutt å bland deg!

Hvorfor har andre mennesker så stor makt over hvordan vi skal føle om oss selv? Jeg har selv fått hørt at jeg er en first price versjon av noen andre, bare fordi jeg er lengre unna den perfekte kropp enn hun andre. Dette er ting vi jenter kommer til å få slengt i trynet i lang tid før det settes en stopper for slike kommentarer, om det noen gang kommer til å settes en stopper for det.

Så det jeg sier er: Drit i andre og elsk deg selv. Du er bra nok uansett form og størrelse.