Nå kan både amatører og profesjonelle kulturutøvere gi oss det mange av oss har savnet de siste to årene – øyeblikk hvor vi som publikum kan lene oss tilbake og nyte stunden, og etterpå sitte igjen med minner som gjør oss rikere og lysere til sinns.

En kveld i forrige uke var nettopp en slik kveld. Den kommunale kulturskolens forestilling i Namsos kulturhus ble en fin opplevelse, hvor unge musikere og dansere viste oss at det gror godt i det lokale kulturlivet.

Det ble drøye en og en halv time uten dødpunkt. De unge utøverne holdt et høyt nivå og viste at det fortsatt jobbes godt med rekrutteringa når det gjelder musikk og dans i Namsos. Namsos ble forresten kårets til Norges beste kulturskolekommune i 1997. 25 år senere er «trøkket» fortsatt til stede hos de som jobber med å gi nye elevkull ferdigheter som mange av oss ikke er i nærheten av å beherske.

Det var nok ikke bare vi som satt i salen som ser tilbake på de to konsertene med glede og tilfredshet. De som underholdt oss, er også ganske sikkert godt fornøyde med sine prestasjoner. Med god grunn.

Slike forestillinger gir anledning til refleksjoner over hva en godt drevet kulturskole betyr for et lokalsamfunn. Vi vet fra historien at det ofte er diskusjoner om økonomi, kutt og begrenset opptak av elever – og at det er dyrt å være med.

Heldigvis får vi gang på gang dokumentert at kulturskolen betyr mye for mange og at unge får en god plattform for sitt videre liv. Slikt kan ikke måles i kroner og øre – bare i gode og positive opplevelser.

Husk det, politikere, neste gang dere diskuterer rammer og økonomi for drift av den kommunale kulturskolen. Tenk også på at elevbetalinga bør ligge på et nivå som gjør det mulig for alle å være med.

Uten at jeg skal påberope meg å være en storforbruker av kulturopplevelser, hadde vi før pandemien rammet bestandig billetter til et eller annet kulturarrangement liggende. Noe vi kunne se fram til, enten en konsert med en stor artist, en musikal, et teaterstykke, et kinobesøk, en julekonsert, et historisk spel eller en huskonsert i regi av kulturskolen.

Da alt ble stengt for to år siden, ble det lite å glede seg til på det feltet. Det gikk nesten ett år før det ble mulighet til å oppleve kultur igjen. I ei kortvarig åpning når det gjaldt de de strengeste restriksjonene rakk Odd Nordstoga i januar i fjor å besøke Namsos før han måtte avbryte turneen.

Det ble en kveld som gjorde godt – og som viste oss hvor mye det betyr å få anledning til å oppleve kultur og til å treffe andre. Å veksle noen ord med mennesker som akkurat har delt de samme opplevelsene som deg selv, hører med i slike situasjoner. Småpraten på tur ut av en konsertarena eller et kulturhus, er med på å forsterke inntrykket av det du nettopp har opplevd. Kultur bringer oss sammen i et rikt fellesskap.

Selv har jeg aldri vært i nærheten av å utøve en kulturell aktivitet. Det ble med ei musikkøvelse i Gravvik skolekorps hvor jeg klasket på et bekken når det passet meg – og ikke dirigenten. Jeg ble ikke bedt om å komme tilbake til neste øvelse i korpset...

Kanskje nettopp derfor blir jeg imponert over det kulturskolelevene viste oss. Å beherske et instrument, kjenne på nervøsiteten – og overvinne den på en scene – er erfaringer som er gode å ha.

Når det i tillegg bestandig fører til en konsert på et tilnærmet profesjonelt nivå, kan det ikke bli bedre.