Jeg ser for meg at dette teateret har en grunnstamme med profesjonelle krefter, som allierer seg med alle de dyktige aktørene innen revy, musikaler og teater som finnes i Namdalen. Etter at trønderfylkene ble slått sammen er behovet for å styrke en namdalsk identitet sterkere enn noen gang. Rundt om i Namdalen er det skrevet og produsert en rekke amatørbaserte oppsettinger av høy kvalitet, ofte basert på lokale hendelser og identitet.

For eksempel Pe-Torsa i Lierne, Namsens auge i Grong, musikaler i Ytre Namdal basert på lokale historier og hendelser. Og ikke minst revyfestivalen på Høylandet. Dessuten har vi en rekke kor i Namdalen som holder høy kvalitet. Så vil noen si at vi har jo turneteateret Trøndelag på Innherred, som også skal være til for Namdalen.

Selv hadde jeg for noen år siden et møte med Turneteateret da jeg hadde skrevet råutkastet og laget ferdig musikken til musikalen Ørnerovet, som hadde premiere på Leka for to år siden. Jeg hadde planer om å lage en musikkversjon av Ørnerovet. Derfor oppsøkte jeg Turneteateret. Fortsatt mener jeg at en musikkversjon av Ørnerovet kunne bli en populær og godt besøkt forestilling rundt om på de kommunale scenene.

Svaret var at de ikke hadde noen mulighet til en gang å lukte på dette, fordi de var fullt opptatt med Innherredbaserte oppsettinger.

Jeg får ta forbehold om at de kanskje mente det jeg presenterte var noe dritt. Før jeg begynte å skrive dette snakket jeg derfor med noen Namdals-baserte produsenter og komponister. Også de har samme erfaring. En av disse er en svært anerkjent og respektert kunstner. Vedkommende kunne fortelle at forespørsel som ble sendt Turneteateret ikke engang ble besvart.

Flere har altså samme erfaring som meg: At det i sørdelen av fylket er liten interesse for å sette opp namdalsbaserte produksjoner. Jeg nevner ikke dette for å dra i gang en debatt om hvor sørvendt Trøndelag Turneteater er. Poenget er at vi bør slippe å gå tiggergang når vi har så mange kreative manusforfattere og komponister, musikere, og amatørskuespillere blant oss. Gjennom Rock City har vi også en grunnstamme med tanke på scenearbeidere og teknisk produksjon.

Tenk om alle disse kreative miljøene kunne hatt en profesjonelt storstue, som kunne løftet dem opp til et enda høyere faglig nivå? Og tenke hva dette kunne betydd for den namdalske identitet. For å snakke om meg selv igjen så har jeg nå skrevet ferdig en nesten to timers musikal om kjærlighetshistorien mellom Lekamøya og Hestmannen. Den er sannsynligvis for krevende til å settes opp på spelplassen på Leka. De viktigste sangrollene må innehas av profesjonelle. Samtidig har ikke Namdalen en teaterscene å henvende seg til. Dermed har jeg sondert terrenget med Nordland Teater. Også fordi denne musikalen er en helgelandshistorie.

Men jeg har ikke lyst til det. Gjennom oppsettingen av musikalen Ørnerovet har jeg erfart at Namdalen har dyktige regissører som Terese Moe Dahle og musikalske ledere som Tor Halvard Nilsen, for å nevne noen. Herlaugsgildet hadde også et kreativt samarbeid med Namdalsavisa, som til sammen viser at vi har det som skal til. Men vi trenger et profesjonelt samlingspunkt der våre ideer kan løftes oss opp til et enda høyere nivå. Der profesjonelle og dyktige amatører kan skape forestillinger som vil vekke begeistring.

Tro meg! Noen spør seg sikkert hvorfor Namsos når vi har revyfaglig senter på Høylandet? Ingen tvil om at senteret har høy faglighet, men er for smalt når det gjelder å etablere et teater som vil kreve en grunnstamme av profesjonalitet innen teater og musikk. Vi lever i en tid der identitet er viktigere enn noen gang. Ingen er dyktigere til å skape identitet enn kunstnere og andre kulturaktører.

Jeg håper virkelig at Nauma Teater kan bli en realitet.