Gå til sidens hovedinnhold

Lakseforvaltninga må være kunnskapsbasert

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både fagfolk, politikere og villaksinteresserte bør stoppe opp og reflektere litt over de ekstraordinære reguleringstiltakene for fiske etter anadrome laksefisk som ble gjort av miljødirektoratet i Trøndelag og på Vestlandet i sommer.

Villaks og sjøørret er under sterkt press, men når fangsttallene varierer fra år til år er det ikke alltid lett å forstå hvorfor de gjør det. Det er mange faktorer som påvirker situasjonen og forvaltningen må være basert på kunnskap. Lokalt er det mye kunnskap om lakseforvaltninga, opparbeidet gjennom årtier. Fangsttallene fra Namsenfjorden viser at det er naturlig med til dels store svingninger fra år til år. Det var for eksempel en svært god sesong i fjor. Eventuelle reguleringstiltak bør etter vår mening ikke bare gjøres ut fra det som skjer inneværende sesong, men også ut fra historikk. Vi må i tillegg kunne forvente at forvaltningen tar utgangspunkt i at det er to «lakseregimer» - i elv og sjø, og at disse sees i sammenheng for en fullverdig forvaltning av laksestammen.

Etter en sesong med relativt lave fangsttall både i elv og i fjord er det også interessant å se forskjellen på fangstvolum i Sør-Namsenfjorden og Nord-Namsenfjorden. Det meste av vannet fra Namsen går i Sør-Namsenfjorden. Nord-Namsenfjorden får ikke så mye vann fra elva – og der er det alltid dårligere fiske enn i Sør-Namsenfjorden. Men i år er ikke fisket i Nord-Namsenfjorden så mye dårligere enn i Sør-Namsenfjorden som i et normalår. Det er i Sør-Namsenfjorden nedgangen er størst. Det er altså likevel ikke uventet. Statistikken langt bakover i tid viser nemlig at det er en mer dramatisk nedgang i fangstvolum særlig i Sør-Namsenfjorden når det er lite vann i elva.

I 2002 opplevde sjølaksefiskerne tilsvarende dårlig fangst som i år. Da var det også en svært tørr sommer og lite snø i fjellet. Flere års observasjoner viser at snømengden i fjellet spiller inn. Av andre interessante observasjoner, er det også slik at kilnøtene i fjorden fanger mest når det er mye vann i elva.

En kan derfor ikke nødvendigvis slå fast at tallene vil gå nedover i årene som kommer, men på Vestlandet viser tallene i en del elver en nedgang over flere år, og da er det viktig å gjøre gode forvaltningsmessige grep, for både elve- og sjøfisket.

Namsos kommune er landets største sjølaksefiskekommune, og det er fortsatt en viktig næring eller tilleggsnæring for mange. Så å si all fangst leveres til M. Aakervik laks og vilt AS, som driver lokal foredling av laksen. Dette sikrer både lokale og tilreisende forbrukere førsteklasses villaks, som er på sitt aller flotteste både hva struktur og smak angår når den kommer fersk og fin rett fra havet.

En regulering av kilnotfisket i Namsenfjorden ned til to døgn i uka, slik det ble gjort de siste ukene av fisket i år, er i praksis et forbud. Rett og slett fordi det er en svært ressurskrevende jobb å drive med sjølaksefiske.

Men igjen: Det er viktig at man har en langsiktig, bærekraftig og forutsigbar lakseforvaltning både i elv og sjø, slik at det kan være en mest mulig stabil inntektskilde for så vel sjølaksefiskerne i Namsenfjorden som grunneierne i Namsen – og at det fortsatt kan nytes villaks på bordet.

Kommentarer til denne saken