SKAGE: – Akkurat denne helga tar vi en liten pust i bakken med skjæringa, så vi er bare to på jobb for å ta imot og flå. Men til vanlig er det to som flår, fire som skjærer og to som pakker for å ta unna for jegerne, sier Jo Birger Furulund hos Langmyr Slakt.

Det har vært pause i jakta hos noen av de største grunneierne i Namdalen, men til uka er det fullt trykk igjen.

350 dyr – hittil

Da de slokket lyset fredag kveld kunne de samtidig loggføre elg nummer 250 som ferdig partert, enten for salg til kunde eller på oppdrag for jaktlag som vil ha dyret levert gryteklart.

Med en snittvekt på anslagsvis 150 kilo betyr det mellom 35 og 40 tonn kjøtt etter tre uker med jakt.

– Når vi skjærer klarer vi på det meste å ta unna rundt 1,7-2 tonn per dag, men da kjennes det godt i kroppen at vi har jobbet, smiler han.

– I tillegg har vi flådd og levert rundt 100 elger til Li-vilt, så det har passert 350 elger totalt gjennom anlegget her siden 25. september, sier viltslakteren.

– Hvor lenge får den henge?

– Vi skjærer unna kontinuerlig, slik at det er sjelden de henger på kjøla mer enn over natta, det vil si de får henge til de har riktig temperatur før bearbeiding, sier han.

På løpende bånd

Telefonen ringer oftere og oftere mens vi prater. Det er jegere som lurer på om de kan komme.

– Bare kom, sier Furulund i i telefonen.

– Det er viktig at de får levert dyra raskt, sier han, og legger til at LI-vilt har satt en grense på fire timer fra felling til flåing.

– Ellers kan det gå ut over kvaliteten, forklarer Furulund.

En bil stopper på utsida og sjåføren lurer på om han kommet riktig.

– Bare rygg opp til porten, vinker Furulund.

Drøyt 20 minutter senere hilser sjåføren farvel og døra til kjøla lukkes.

– Da rekker vi en kaffeskvett, før neste mann kommer., sier han.

Furulund gliser lurt.

– Det er enkelt å være elgjeger nå for tida, bare trykke av, få den på hengeren og kjøre hit så fikser vi resten, mens de kan nyte konjakken etter en vellykket jakt, ler han.

Alt blir brukt

Selv har jaktfeltet og jaktlaget han er med i en kvote på 29 dyr.

– Når det er såpass med trafikk fra andre elgjegere tar vi det med ro og venter litt, det handler også om å få de rette dyra. Men vi har vel felt 19 så langt, så det er fortsatt noen timer jakt i vente, sier Furulund.

Han sier at da han begynte å jakte i 1972 ble det felt 35 elger i Overhalla. Nå tas det ut ti ganger så mange og likevel er det ingen mangel på elg.

– Det sier meg noe om at forvaltninga fungerer og at ved riktig avskyting så sikrer vi stammen og tilveksten, sier han.

Ingen ting går til spille. Skinnene blir saltet og stablet.

– Det meste av skinn går til Sverige og Finland gjennom en avtale Li-vilt har med mottakere der, forklarer Furulund.

Innmat, bein, hoder og lever blir sortert og tatt vare på.

– Vi sorterer ut ulike deler som leveres til produksjon av hundefor, så det er fint lite som ikke blir brukt. Før var dette avfall, nå blir også det utnyttet.

Strenge krav

Langmyr er også godkjent mottak av fallvilt.

– Dyr som blir påkjørt, sure elger som er til plage for omgivelsene eller mannevonde elger på epleslang som må felles utafor sesongen, ler han.

Dyr nummer to er sendt på kjøla, og den tredje i løpet av en time kom ferdig flådd for oppdeling.

– Skal vi se, sier Jo Birger til seg selv og henter et prøveglass.

– Hva er det du tar prøve av?

– På alle dyr som er over cirka to og et halvt år felt under vanlig jakt tar vi prøve av hjernen og om mulig også av en kjertel med tanke på å kartlegge sykdom, noen ganger er «dauskottet» (avlivingsskudd etter felling) litt for godt plassert så det er lite å ta prøve av, men vi er pålagt å ta ut så langt det er mulig, forklarer han, mens han fyller ut lappen med data på elgen.

På fallvilt skal det tas prøver av alle dyr over tolv måneder ifølge Miljødirektoratet. Prøven er en såkalt CWD-prøve hvor man undersøker for Skrantesjuke, eller Chronic Wasting Disease. I 2016 ble denne alvorlige dyresykdommen for første gang påvist hos villrein og elg i Norge og i 2017 blei den også påvist hos hjort.

– Strenge krav?

– Ja, og det må det være, det er jo mat vi jobber med. I tillegg til prøver av viltet, tar vi selvsagt prøver av benker, redskap og andre flater i produksjonen som blir sendt til analyse med tanke på renhold og hygiene, sier han.

Bruk mer vilt

– Er det stor etterspørsel etter vilt?

– Det går litt i bølgedaler, men det går som regel unna, og dessuten tåler vilt godt å fryses og holder smaken lenge.

Furulund mener at det generelt er for få som tenker vilt til erstatning for storfe og svin.

– Det er magert, proteinrikt kjøtt som også inneholder viktige vitaminer og mineraler, og som egner seg ypperlig i alt fra taco og pizza, til biff og steik. Oppfordringa mi er bruk mer vilt, sier Furulund.

Han legger til at vilt også av andre grunner kan være et veldig bra alternativ.

– Det er jo også gledelig å registrere at noen av våre nye innbyggere som ikke spiser svinekjøtt har fått øynene opp for elg. Og det har vært folk her og handlet som har fått lov å se hvordan vi slakter, og de har blitt gode kunder, sier han.

Bortover vegen kommer det en ny SUV med henger.

– Jeg frykter at alle skyter i kveldinga slik at det blir et rush, men vi har åpent til 21.00 så det er bare å henge i, smiler Jo Birger Furulund.