Det er noen faktafeil vi simpelthen ikke kan la stå ubesvart i Svein Flaats tilsvar til oss, ellers er det lite poeng i å diskutere når Flaat tydeligvis har bestemt seg for at han ønsker Tines monopol velkommen tilbake.

Grunntanken i tilsvaret til Svein Flaat er at vi går inn i dette uten nok informasjon. Det får stå for Sveins regning, for vi vet nok til å forstå at arbeidsplasser står på spill både her i Namsos, i Alvdal og hos våre kollegaer på kontoret i Oslo. Selv om det kan virke som dette er irrelevant for Flaat når han peker på at det er «mangel på arbeidskraft, så arbeidsplassene er ikke et argument».

La oss forsikre om at det er veldig viktig argument for oss. Vi er glade i arbeidsplassen vår, mange av oss har vært her siden starten. Vi har bygget industri på norsk melk, tross vanskelige vilkår. Det vi kjemper for er todelt. Vi kjemper for å beholde de konkurransefremmende tiltakene, for uten dem vil vi betale en grov feilpris på melk. Dette kunne ført til at arbeidsplassene våre var i fare. Den andre delen er at det ikke er nok med tiltakene som de er i dag. Landbruksdirektoratet peker i sin rapport på det bemerkelsesverdige faktum at det ikke har oppstått nye aktører i meierisektoren de siste 20 årene, på tross av tiltakene.

Tiltakene finansieres gjennom prisutjevningsordningen, en avgift som legges på hver solgte melkekartong. Den er helt uavhengig av pengene bonden får utbetalt for melka, som er politisk bestemt. Prisutjevningsordningen betaler for størsteparten av Tines kostnad ved å hente melk i grisgrendte strøk, og den dekker opp for en liten del av vår konkurranseulempe i møte med den tidligere monopolisten. Vi mottar 27 øre per liter melk i denne ordningen.

Les også

Synnøve Finden og monopolspøkelset

For å sette det i perspektiv har økonomiske undersøkelser av Tine vist oss at Tines realkostnad for melk er minst en krone mindre enn de uavhengige meieriene. Snakk om å starte bak startstreken! Tiltakene er ikke nok, og dette tvinger oss til å være mer effektive enn Tine. Det er vi, og det er vi stolte av. Vi innfører nye produkter, presser prisene ned på produkter som er viktige for norske forbrukere og viktigst av alt; vi kjøper over 100 millioner liter melk av den norske bonden, gjennom Tine.

Monopolet hjemsøker fortsatt norsk meieriindustri. For oss er dette høyst reelt, og vi ser det i alt vi gjør. Vi har kanskje ikke overbevist innleggs-forfatter Svein Flaat, men vi håper at dette har åpnet noen øyne for vår situasjon.