Gå til sidens hovedinnhold

Lærerne fortjener å bli løftet frem for den innsatsen de legger ned

I et leserinnlegg, publisert i Namdalsavisa på nett 25. mai, beskriver en mor, som også er lærer i Namsos kommune, utfordringer hun mener Namsos kommune står overfor med tanke på det psykososiale miljøet for (fortrinnsvis) jentene i grunnskolen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først av alt vil jeg få beklage den opplevelsen du sitter igjen med etter å ha hatt barn på skolen i egen kommune. Ingen barn skal oppleve mobbing og alle barn og unge skal ha et trygt og godt oppvekstmiljø. Når det da skjer at vi ikke klarer å ivareta den enkelte på en god nok måte, så er det et klart signal på at vi hele tiden må jobbe for å bli bedre. Det er likevel trist det du beskriver, for som samfunn bør vi kunne stå sammen for å unngå at noen skal få slike opplevelser.

Hovedmål 3 i Namsos kommunes styringsdokument for grunnskole, samarbeidet hjem-skole, påpeker følgende:

Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling.

Kjennetegn på måloppnåelse:

  • Hjem – skole samarbeidet skal preges av åpenhet, gjensidig respekt ogavklarte forventninger
  • Skolen skal tilrettelegge for reell medvirkning fra elever og foresatte
  • Skolen skal ha aktive rådsorganer som samarbeider om elevenes læring og utvikling
  • Skolen skal planmessig gi elever og foresatte respons på elevenes faglige og sosiale ståsted
  • God kommunikasjon hjem-skole skal vektlegges

Foreldrerollen er krevende og til nå er det ikke skrevet noen god fasitbok for hvordan denne rollen skal utøves. Slik du beskriver hvordan det var i din oppvekst, så tillater jeg meg å tenke at vi er noenlunde jevngamle. Jeg kjenner igjen din beskrivelse av hvordan det var på bursdager og sammenkomster, men også din beskrivelse av hvordan hverdagen nå er endret. Jeg synes ikke det er lett, men har tatt innover meg at hverdagen som forelder er forandret, skolehverdagen er forandret og samfunnet generelt har gitt oss utfordringer som ikke var aktuelle i «vår oppvekst».

Det digitale kunnskapssamfunnet krever mer av oss som tydelige og trygge voksne, enn det våre foreldre hadde i oppgave. Det er derfor viktig at man tørr å innta rollen som den trygge og tydelige voksne, både på hjemmebane, på fritidsarenaer og på skolen – alle arenaer der barn og unge ferdes.

I Namsos kommune hadde vi for ikke lenge siden en stor utfordring med bildedeling i sosiale medier. Gjennom tverrfaglig innsats og tett oppfølging fra dedikerte lærere og ansatte i skolene, fikk vi grepet tak i problematikken og fulgt opp enkeltelever i etterkant. Vi er nå i gang med å videreutvikle den forebyggende innsatsen, dette for å ruste ungdom bedre til å være trygge i de valg de gjør, men også for å kunne gi omsorg og støtte når de ikke alltid ser konsekvensene av sine valg.

Les også

Når hverdagen blir et slit – hvem skal hjelpe? Når skal denne galskapen ta slutt?

Når det da kommer til din beskrivelse av lærere i Namsos kommune, så er min klare oppfatning at den enkelte lærer ser langt utover de timene elevene er på skolen, og bruker den informasjon og kunnskap de har og får, på å hjelpe den enkelte elev på en best mulig måte. Vi arbeider etter et lovverk som er meget strengt regulert for å ivareta elevenes beste. Samtidig som man skal formidle kunnskap, så er det å være lærer blitt et omsorgsyrke – noe lærerne i Namsos kommune ivaretar – de fortjener å bli løftet frem for den innsatsen de legger ned.

Det leder oss frem til det jeg oppfatter som vårt felles hovedspørsmål; Hvordan kan vi sammen ta et felles ansvar? I innlegget sier du at svaret ikke gir seg selv, at det ikke er enkelt, at det heller ikke bare finnes et svar. Men det finnes et ord som kan bidra til at vi løser dette i felleskap: Samhandling.

Når rektorer, lærere og andre ansatte i skolen sier at vi har nulltoleranse for mobbing, så SKAL det lyttes til. Dette er ikke bare en visjon med fine ord, det er et tydelig utpekt mål som vi daglig etterstreber. Vi har dessverre elever som opplever mobbing også i Namsos kommune, men vi jobber systematisk og tverrfaglig for hele tiden å håndtere de utfordringer som er knyttet til elevens læringsmiljø.

Skal vi klare å nå nullvisjonen kreves det fortsatt samhandling på det tverrfaglige plan, et godt skole-hjem samarbeid og at vi framsnakker hverandre. Så vil det nok alltid være rom for forbedringer, men temaet tas jevnt opp på ledermøter, fellesmøter på skolene og i samarbeidet skole-hjem. I tillegg følges det opp i det tverrfaglige samarbeidet, slik at vi får benyttet aktuell kompetanse og kunnskap, når det kreves.

Forhåpentligvis vil det gode arbeidet som gjøres av alle samarbeidspartnere, føre til at vi unngår at noen sitter med en tilsvarende opplevelse som den du formidler.

Kommentarer til denne saken