Innenfor alle yrkesgrupper fins det yrkesutøvere med så ymse kompetanse, vaner og uvaner. Også blant lærerne, hvor det finnes en rekke faglig dyktige, menneskelig solide og sosialt svært gode folk som gjør en jobb som fortjener all mulig honnør. Og så finnes det noen tiltaksløse og «gi-blaffen»-utøvere som snur ryggen til utfordringer fordi det gir en del ekstraarbeid, snur seg vekk der de skulle ha grepet inn, finner på alt annet de MÅ gjøre når de har inspeksjon og stormer ut fra skolen fem minutt før siste time er ferdig for dagen. Må på hytta fort, kan skjønne, og klokka er snart to.

NA har prisverdig satt søkelys på skole-utfordringer som for enkeltelever kan være nært katastrofale fordi en total skeivstart i grunnskolen, uansett når den kommer, kan bli en livslang utfordring som bare øker i tyngde og omfang.

Like viktig som å rette opp i alt som har gått galt, kan det være å følge en oppskrift for foreldre som kan sikre at det kjæreste de har, ikke skal komme i lignende problemomfang som de NA har beskrevet: Den er i utgangspunktet enkel: Sjekk hva lærerne egentlig gjør!

Les også

Elever lider og foreldre fortviler – samtidig bryter skolen loven

Som yrkesutøvere med vesentlig betydning for barn og ungdoms videre utvikling, må lærerne finne seg i ha et kritisk blikk på hva de faktisk gjør. Og det er foreldrenes klare plikt og rettighet å finstille blikket på skolen. Her er noen helt konkrete områder å sette lyskasteren på:

Du har sikkert som foreldre fått dine to årlige foresattesamtaler med kontaktlærer. Det har du krav på. Men var kvaliteten på disse god? Var det tilbakemelding i alle fag pluss relevant info om trivsel og sosial utvikling, eller hadde noen faglærere «glemt» å rapportere? Kom samtalene på et tidspunkt i skoleåret da det fortsatt var tid til å justere kurs, eller kom de rett før jul eller lang uti mai? Fikk du konkret tilråding om elevens beste retning videre eller bare innholdsløs svada? Det er ingen fag eller forhold som er fritatt fra behandling i foresattesamtalen. Ble du ekspedert ut fra møtet etter dine tilmålte 12 minutter, eller fikk du tid til å prate grundig og godt? Var hensynet til lærerens arbeidstid mye viktigere enn hensynet til ditt barn? Var hovedinntrykket at alt går greit med eleven, men læreren stakkar er den som har det trasig?

Du har som foreldre både rett og plikt til å rapportere dersom du opplever svikt i denne viktige kommunikasjonen med skolen. Det kan være enorm avstand mellom skolen og kommunens perfekte rutinebeskrivelser, de store ordene om skolens måldokument og retningslinjer på den ene siden, og lærernes faktiske måte å gjøre ting på, ofte etter seigliva rutiner som har en egen lærerutvikla logikk. Den svake parten i skolehverdagens varierte praksis, er ikke lærerne, selv om det kan høres slik ut. Du må som foreldre reagere på alle tvilsomme ting du opplever i din kommunikasjon med skolen og lærerne, selv om det kan virke som lite viktig der og da. Det kan være at du er den eneste som gjør det. Din kompetanse om ditt eget barn er langt større enn skolens. Men skolens språkbruk og praksis kan fort gi deg et helt motsatt inntrykk. Det er da du skal reagere fort, hardt og kontant. Du har alle rettighetene, inkludert retten til korrekt og seriøs behandling og saksbehandling fra samtlige tilsatte i skolen.

Hva vet du som foreldre konkret om undervisninga og elevens tid på skolen? Hvem sin fortelling tror du på? Er det rimelig at elever misliker skolen, at de «belønnes» med skolefri eller endeløse timer i filmsalen, at fagene er kjedelig og lite motiverende, men må gjennomføres fordi «sånn er det». Hva med livslang lyst til å lære, dersom den ødelegges på barnetrinnet og drepes i ungdomsskolen? Hvor forberedt er lærerne?

De har mengder av betalt tid til å forberede god undervisning, med mer enn ni timer daglig arbeidstid i full stilling i skoleårets 38 arbeidsuker, inkludert på fredager. Som foreldre kan du måle lærerens innsats gjennom elevens læringslyst, skolelyst og trivsel. Det finnes ikke grunner for at elever ikke skal trives på skolen. Merker du mistrivsel og lite læringslyst, er det derfor grunn til å slå et slag på alarmklokka. Lærerne kan komme med forklaringer som er rene bortforklaringer, det har de ofte kompetanse på. Du som kjenner eleven best, må finne de rette årsakssammenhengene til mistrivsel. Så reagerer du. I gamle dager fantes begrepet «gyldig grunn» for fravær. Det verken finnes eller skal brukes mer.

Du opplever fort at oppvekstsjefsnivået viser til lov, regler og rutinebeskrivelser. Skoleleder-nivået står i skvisen og har kommentarer i mange retninger. Men virkeligheta finnes på lærernivået. Der er elevenes virkelighet. Det er den som er viktig, for den gjelder hver eneste skoledag.

De gode lærerne kommer sjelden sju minutt for seint til timene, slipper ikke elevene ut ti minutt for tidlig, forbereder seg ikke til timen på tur til klasserommet og stormer ikke ut av skolebygget før skolebussen har kjørt. De er ikke sure og negative. De sørger for at elevene har det bra på skolen trives der.

Les også

Å bevare skolens rykte – på bekostning av ungdommens liv og framtid